Av de lærerne jeg hadde i grunnskolen, hadde mange sin utdannelse fra det som den gang het Levanger lærerhøgskole, men som nå er en del av Nord universitet. Nesten uten unntak kom de fra andre steder i landet, men de hadde blitt værende etter endt utdanning. De var mine naboer, foreldre til mine venner, mine lærere og de var aktive i lag og foreninger i lokalsamfunnet.
Selv flyttet jeg fra Levanger til Trondheim for å ta utdanning. Jeg ble også værende. Det var aldri ledd i noen fastlagt plan fra min side. Det ble bare slik. Det ble slik for mange av oss. Ikke unaturlig når utdannings- og etableringsfase faller sammen i tid. Bosetting bestemmes i stor grad av hvor du føler tilhørighet. Valg av utdanningssted skaper gjerne en slik tilhørighet. Dårligere utdanningstilbud i distriktene vil derfor forsterke sentraliseringen.
Dette resonnementet underbygges av studier utført ved Senter for profesjonsutdanning (Gythfeldt og Heggen 2014, Røberg 2012). Et hovedfunn er at høyskolene utenfor de store byene i betydelig grad rekrutterer studenter fra eget fylke eller region, samt at svært mange blir værende i området etter endt utdanning. Studiene viser at de som flytter til Oslo for å ta tilsvarende utdanning, i langt mindre grad kommer tilbake til regionen etter endt utdanning.
Vi kan ikke vite sikkert hva situasjonen for rekruttering til arbeidsmarkedet i distriktskommuner hadde vært, om det som en gang het distriktshøyskoler, ikke fantes. Men det er all grunn til å tro at rekrutteringen av personer med høyere utdanning til både offentlig sektor og lokalt næringsliv hadde vært mer krevende. I tillegg viser studiene at mange trolig ikke ville tatt høyere utdanning i det hele tatt, om de ikke hadde hatt muligheten til å gjøre det i sitt eget nærområde. Det er ikke alle som vil eller kan flytte til byene for å ta utdannelse.
Nå er den strukturen som ble bygd opp utover i 1970-årene, med distriktshøgskoler som senere vokste seg større og ble til høyskoler, under sterkt press. Flere har blitt eller er på vei til å bli universitet. Nord universitet har fått kniven på strupen - de sliter med å nå målene som kvalifiserer for tittelen universitet. Kunnskapsdepartementet mener den desentraliserte strukturen med ni campuser spredt fra Stjørdal i sør til Stokmarknes, 90 mil og ei ferje lenger nord, er en «utfordring». Det skal kuttes, og svaret får vi til høsten. Noen kommer til å bli lei seg.
Det ligger ingen utredninger til grunn for strukturendringene som nå skjer i sektoren. Ingen Kleppekomité. Ingen Ottosenkomité. Ingen bred debatt i Stortinget.
Det distriktspolitiske aspektet ved utdanningssektoren synes helt fraværende - med unntak av at det står i veien for de nye universitetenes deltakelse i kampen om fremragende forskning. Men landet skal driftes også, og ikke alle kan få nobelprisen. Ifølge SSB vil vi mangle 20 000 sykepleiere og 30 000 lærere i 2035, og når mye tyder på at en desentralisert utdanningsstruktur vil rekruttere flere studenter til disse utdanningene, bør man kanskje ha en bredere diskusjon om strukturen på utdanningssystemet enn tilfellet er nå.
Image-text:
Av de lærerne jeg hadde i grunnskolen, hadde mange sin utdannelse fra det som den gang het Levanger lærerhøgskole, men som nå er en del av Nord universitet, skriver Oddveig Storstad. Bygningen på bildet er universitetets hovedbygning i Levanger. Foto: Nord universiet
