I en kronikk som også ble publisert på barnehage.no i oktober hevdet jeg at økt læringspress i barnehagen kan bidra til kunnskapstretthet senere i utdanningsløpet, og at det ikke fremmer den forskningskulturen vår sivilisasjon lever av.
I et svar viser Anne-Line Bjerknes og Emilie Elisabeth Foyn-Bruun til forskning som dokumenterer at nysgjerrighet er et viktig premiss for læring - akkurat slik jeg poengterte. Men vanskeligere er det å finne ut hvordan undring og nysgjerrighet bør ivaretas på tvers av utdanningsløpet, og hvorvidt realfag i barnehagen fremmer læringslyst på høyere klassetrinn. Data fra PISA indikerer ikke noe slikt, to tiår etter senket skolestart.
Undringens funksjon
For å belyse dette spørsmålet må vi ta et kjapt dykk inn i undringens funksjon for tidlig begrepsdannelse og småbarns kognitive utvikling.
Kroppen vår tok form i løpet av ni måneder, skjermet fra omgivelsene inne i livmoren. For personlighetens utforming varer imidlertid «fostertiden» lenger, der barnets gryende evne til begrepsdannelse står sentralt.
Det første b
