Fagpressenytt

Det er et økt fokus på å forhindre smittespredning i helsetjenesten. Våre virksomheter er omfattet av en rekke lover og bestemmelser, men det er usikkert om de rutinene vi følger gir godt nok smittevern siden det ikke er etablert kontrollrutiner. Ved Odontologisk universitetsklinikk på Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved UiB har det i en periode vært prøvd ut to ulike spritbaserte desinfeksjonsmidler, vanlig etanolbasert desinfeksjonssprit (Antibac Dental Overflatedesinfeksjon 75 %) og et som er en N-propanol/etanolblanding (Dürr FD 322). Det siste desinfeksjonsmiddelet er påstått å gi desinfeksjonseffekt med kortere virketid. Instituttet har hatt en oppmerksomhetskampanje på håndhygiene. Hensikten med denne studien var å undersøke om smittevernrutinene på Universitetsklinikken var adekvate, og om det var forskjeller mellom desinfeksjonsmidlene som benyttes til overflatedesinfeksjon i klinikken. En målemetode som måler mengden gjenværende biologisk vev på overflater (Adenosintrifosfat, ATP) ble benyttet til undersøkelsene i klinikken. Metoden er tidligere brukt på sykehus, men metoden er ikke rapportert brukt på tannklinikker. Resultatene viste at det var mulig å få det rent nok med rutinene som var gjeldende på undersøkelsestidspunktet, men at enkelte områder var svært vanskelige å få rene.

Videre viste de at det var større forskjeller mellom enkeltindivider enn mellom ulike midler som ble benyttet til desinfeksjon. Tiltak var nødvendig for å minske risikoen for smittespredning mellom pasienter og helsepersonell.



Basale smittevernrutiner er grunnpilaren i alt smittevernarbeid (1, 2). Med basale smittevernrutiner menes alle de tiltak som gjennomføres for å hindre smittespredning mellom pasienter og mellom helsepersonell og pasienter. Det er heldigvis få registrerte tilfeller der pasienter er blitt smittet på grunn av dårlige smittevernrutiner på tannklinikker, men det kan ikke utelukkes at det har forekommet (3). Det er derimot rikelig med dokumentasjon på at krysskontaminering forekommer på sykehus dersom overflatedesinfeksjon er utført utilfredsstillende (4, 5).

Gode rutiner kan begrense overføringen av mikroorganismer. Helseinstitusjoner er forpliktet til å ha infeksjonskontrollprogram som beskrevet i forskrift om smittevern i helseog omsorgstjenesten (6). Slike program skal omfatte alle nødvendige og planlagte tiltak for å forebygge infeksjoner. Virksomheter som odontologiske læresteder eller klinikker vil ikke direkte komme inn under forskriften siden de ikke har sengeplasser. Alt helsepersonell er imidlertid forpliktet til å følge kravene i blant annet smittevernloven, helsepersonelloven og internkontrollforskriften (7 - 9). Dette tilsier i realiteten at forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten må følges.

Tannklinikker er regnet som et risikoområde for smittespredning på grunn av høy pasientgjennomstrømning, aerosoler som sprer smittestoff over store deler av behandlingsrommet, kontaminering på grunn av kontakt med blod og saliva, og mange og til dels kompliserte instrumenter og utstyr (10). Rengjøring av unit og behandlingsrom etter pasientbehandling er en viktig del av basale smittevernrutiner og skal fjerne smittestoff ved hjelp av desinfeksjon og sterilisering (3). Overdreven bruk av kjemikalier kan imidlertid også innebære en risiko, som for eksempel allergi, luftveisirritasjoner, brannfare og miljøforurensning (11 - 13). Dekontaminering er et fellesbegrep for alle metoder som rengjør kontaminerte enheter, og omfatter både rengjøring, desinfisering og sterilisering.

Desinfeksjon kan utføres ved hjelp av varme eller ved kjemisk påvirkning (1, 6, 7). Varme (vaskedekontaminator) skal brukes fremfor kjemisk hvis mulig. På overflater i klinikken benyttes kjemisk desinfeksjon da desinfeksjon med varme ikke er gjennomførbart (13). Desinfeksjon uskadeliggjør de fleste smittestoff slik som virus og bakterier, men sjelden soppsporer. Desinfeksjon reduserer antall mikrober, slik at sannsynligheten for at de gjenværende mikroorganismene kan forårsake smittespredning blir minimalisert. Desinfeksjon vil ikke fjerne organisk materiale, slik som for eksempel blod. Synlig kontaminerte områder må derfor rengjøres først for at desinfeksjonsmiddelet skal ha effekt, og alle kontaminerte flater og flergangsutstyr desinfiseres snarest mulig etter pasientbehandling.

Ved universitetsklinikken arbeider studentene uten assistanse og har ansvar for å gjøre rent etter seg selv. Mange operatører, tidspress, uerfarne studenter og lavt antall hjelpepersonell i forhold til studenter gjør det ekstra viktig at smittevernrutinene er enkle å gjennomføre raskt og sikkert. Dette er en viktig del av undervisningen for både tannpleie- og tannlegestudentene som senere skal være ansvarlige for smittevern på sin egen arbeidsplass. Dagens rutiner ved klinikken er basert på de nylig utarbeidete «Retningslinjer for smittevern ved de odontologiske læresteder i Norge»(14). Tidligere manglet felles retningslinjer, og hvert lærested hadde sine egne rutiner. Denne undersøkelsen ble utført før de nye retningslinjene var ferdige, men rutinene var svært lik anbefalingene disse retningslinjene.

Alt utstyr som kan fjernes, desinfiseres og steriliseres etter forskriftene i vaskedekontaminator og autoklav. Engangsutstyr fjernes og kastes. Alle flater som ikke kan fjernes for sterilisering, blir i hovedsak desinfisert med 75 % desinfeksjonssprit. Denne kan bestå av forskjellige alkoholblandinger, vanligvis mellom 30 - 60 % etanol og 10 - 30 % propanol (13). Synlig skitt fjernes med klut fuktet med kaldt vann før desinfeksjon. Etanol bør ligge på flaten i 2 minutter for å desinf