Til sammenligning har 31 prosent av Kiwi-butikkene tariffavtale. Hvorfor er det så få tariffavtaler med Rema-butikker?
Frøydis Hjulstad Elnan, HKs regionkontorleder i Midt-Norge, tror det er flere årsaker til det. Den ene er at det er selvstendige kjøpmenn i kjeden. Det gjør det vanskeligere for den enkelte ansatte å organisere seg og for de ansatte å kreve tariffavtale, tror Elnan.
- Det er en psykologisk effekt. Det er vanskelig å ta en konflikt med en eier som du jobber tett sammen med, og det er tilsvarende lettere å organisere seg når sjefen også er ansatt i bedriften. På Rema er det kjøpmannen som skal betale kostnadene med en tariffavtale. De er flinke til å fortelle at det er deres lommebok en tariffavtale går ut over, sier hun.
Lønner etter tariff
Mange kjøpmenn er negative til å inngå tariffavtale, forteller Elnan.
- De står sjelden på trappa og ønsker tariffavtaler velkommen. Dette koster penger og tar fra meg styringsretten, tenker de. Men når de setter seg inn i hva en tariffavtale innebærer, snur de som oftest. Kunnskapen om tariffavtaler er i utgangspunktet ikke stor hos kjøpmennene i kjeden, hevder Elnan.
Regionkontorlederen forteller at de tilbyr arbeidsgiverne et møte når de sender krav om opprettelse av tariffavtale. Det har vært nyttig og konfliktforebyggende, sier hun.
Elnan peker på nok en forklaring på at HK har få tariffavtaler med Rema-butikker: De lønner etter tariff. Det er sjelden HK møter på Rema-ansatte som ikke får tarifflønn, sier Elnan. Dermed er det mange som ikke synes at de trenger å organisere seg, tror hun. Dessuten holder mange Rema-butikker til i sentrale strøk, hvor de har mange studenter som jobber. Denne gruppa er vanligvis ikke like interessert i å melde seg inn i Handel og Kontor. Elnan tar også på seg litt av skylda.
- Vi har kanskje ikke vært flinke nok til å verve medlemmer i Rema, sier hun til HK-Nytt.
Mangler innflytelse
Ifølge Erling Hagen, faglig sekretær på HKs hovedkontor, er det ikke noe problem å få tariffavtale med Rema-butikker.
- Det hender at kjøpmennene sier nei, men Rema pålegger dem å skrive under. Det står i franchisekontraktene mellom kjøpmennene og Rema at de skal følge vanlige lover og regler i Norge. Å akseptere et krav om tariffavtale er en del av dette. Rema vil ikke ha dårlig omtale, hevder han.
Hagen peker imidlertid på franchisesystemet som det største hinderet for at butikkansatte i kjeden melder seg inn i HK og krever tariffavtale.
Andre butikkjeder har også innslag av franchise, men hos Rema gjelder det alle butikkene. Siden hver butikk er et eget aksjeselskap, kan ikke HK kreve å få en konserntillitsvalgt, eller kreve at det opprettes utvalg av tillitsvalgte på nasjonalt nivå innad i kjeden. Dermed er det umulig å få innflytelse på kjedenivå, påpeker Hagen. Det gjør at mange ikke synes det er noen vits i å organisere seg, tror han.
Ifølge Hagen har HK forhandlet med Rema 1000 om å få til en frivillig ordning som kan gi tillitsvalgte en drøftingsrett i saker franchisegiver bestemmer over. Det har blitt avvist av Rema.
HK vil ha lovendring
Lena Reitan, regionkontorleder i Handel og Kontor region Østlandet Sør, forteller om mange henvendelser fra ansatte i Rema-butikker.
- De har de samme spørsmålene som andre i varehandelen; om timelister, nedskjæringer og medbestemmelse, sier hun.
Reitan (som ikke er i slekt med Rema-gründer Odd Reitan) er enig i at det lave antallet tariffavtaler med Rema-butikker skyldes franchisesystemet, hvor hver butikk er en egen bedrift.
- De ansatte jobber tett på eierne, som oppfatter at kostnadene tas fra deres lomme. Det oppleves som vanskelig å stå i den stormen. Det er mye lettere når de jobber i en kjede hvor en del ting blir bestemt på et hovedkontor, og hvor kanskje også butikksjefen er HK-medlem, tror hun.
Frøydis Hjulstad Elnan fra HK Midt-Norge istemmer.
- Franchisesystemet er verken heldig for franchisetaker eller de ansatte, bare for de på toppen av systemet. Det gjelder ikke bare Rema, sier hun.
Handel og Kontor har i mange år ønsket seg en franchiselovgivning, som slår fast at franchisegiver også har et arbeidsgiveransvar.
- Våre tillitsvalgte hos ulike franchisetakere forteller at kjøpmennene sier at det er mange ting de ikke bestemmer. Dermed burde franchisegiveren også ha et arbeidsgiveransvar, sier Erling Hagen.
Tilfredse medarbeidere
Så hva sier Rema til påstandene fra HK? I en e-post til HK-Nytt skriver HR-direktør Tore Høylie at det er opp til de ansatte i butikkene om de ønsker å organisere seg eller ikke. Alle, både organiserte og de som ikke er det, har de samme godene og rettighetene, som er like gode, eller bedre enn tariffavtalen. Det er kjøpmennene, og ikke Rema som bestemmer de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, i tråd med tariff.
Til HKs påstand om at franschisesystemet er en av hovedårsakene til det lave antallet tariffavtaler, svarer HR-direktøren følgende: Vi har svært god medarbeidertilfredshet i våre butikker, noe som skyldes at selvstendige kjøpmenn virkelig vet å sette pris på sin aller viktigste ressurs, nemlig sine ansatte.
Akkurat nå venter HK på svar på krav om opprettelse av tariffavtale ved fire Rema-butikker. Rema råder kjøpmennene om å inngå tariffavtale dersom HK har nok medlemmer på butikkene, opplyser Høylie. Han avviser at Rema gjør det for å unngå et dårlig omdømme.
FIKK DU MED DEG DENNE?
Kassalapper kan være farlige
Gammel kritikk - samme problem
Den snart ti år gamle rapporten Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - ansvar uten makt, er like aktuell i dag, hevder Erling Hagen, faglig sekretær i Handel og Kontor. De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte, som har skrevet rapporten, konkluderer med at franchisesystemet utgjør et alvorlig angrep på den norske arbeidslivsmodellen. Det er en ekstrem ubalanse i maktforholdet mellom franchisegiver og franchisetaker, og de ansatte er ofte i en håpløst svak posisjon, heter det i rapporten. Forfatterne peker på at organisasjonsgraden i franchisebedrifter ofte er svært lav, og at både franchisetakere, altså kjøpmennene, og arbeidstakerne og deres fagforening ikke har noen innflytelse og representasjon i franchisegiverens organer. Det ender med at franchisegiveren har all makt. I rapporten tas det til orde for en full gjennomgang av lovverket knyttet til franchisevirksomhet. Dersom det ikke gjøres dramatiske grep, vil vi gradvis få et todelt arbeidsliv; - et med og et uten fagbevegelse og et med og et uten normale arbeidstakerrettigheter, skriver De Facto. HK i Rema 1000:
Hva er franchise?
Kilde: Store norske leksikon
Image-text:
FÅ TARIFFAVTALER: Få Rema-butikker har inngått tariffavtale med HK. Franchisesystemet står i veien for tillitsvalgtes innflytelse, mener forbundet.
85 av 586 Rema 1000-butikker i Norge har tariffavtale med Handel og Kontor, altså 14,5 prosent av butikkene.
Det jobber 382 HK-medlemmer i Rema-butikkene med tariffavtale.
HK har ytterligere 600 medlemmer i 297 Rema-butikker uten tariffavtale.
Franchise, eller franchising, er et samarbeid mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver har utviklet og eier et konsept for etablering av en lokal enhet som han har testet og dokumentert lønnsomt.
Franchisegiveren gir en franchisetaker en rettighet til å etablere og drive konseptet gjennom en franchiseavtale og setter franchisetaker i stand til å benytte konseptet gjennom dokumentasjon, franchisepakken og gjennom opplæring og trening.
Franchisegiver skal løpende støtte franchisetakeren i avtaleperioden. Franchisetaker betaler en løpende avgift, vanligvis en prosentandel av omsetningen, for denne rettigheten.
85 av 586 Rema 1000-butikker i Norge har tariffavtale med Handel og Kontor, altså 14,5 prosent av butikkene.
Det jobber 382 HK-medlemmer i Rema-butikkene med tariffavtale.
HK har ytterligere 600 medlemmer i 297 Rema-butikker uten tariffavtale.
Franchise, eller franchising, er et samarbeid mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver har utviklet og eier et konsept for etablering av en lokal enhet som han har testet og dokumentert lønnsomt.
Franchisegiveren gir en franchisetaker en rettighet til å etablere og drive konseptet gjennom en franchiseavtale og setter franchisetaker i stand til å benytte konseptet gjennom dokumentasjon, franchisepakken og gjennom opplæring og trening.
Franchisegiver skal løpende støtte franchisetakeren i avtaleperioden. Franchisetaker betaler en løpende avgift, vanligvis en prosentandel av omsetningen, for denne rettigheten.
