Og det var nettopp solidariteten som skapte 1. mai som internasjonal kampdag, og den første store seieren kom med åttetimersdagen i 1919 - i store deler av verden og nesten hele Europa. Dette hadde da vært et krav i 30 år fra 1890.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
- Og det er nettopp dette, de fikk det til gjennom internasjonal solidaritet - en ny form for solidaritet vi kan kalle klassesolidaritet. Denne går på tvers av tidligere solidaritetsbånd, og på tvers av land. Åttetimersdagen kom som et resultat av at alle arbeidere i alle land kjempet solidarisk sammen, sier Berntsen.
- Sett fra de herskende klassers side var det et forsøk på å overbevise en økende revolusjonær arbeiderbefolkning om at arbeiderne ikke behøvde å styrte kapitalismen for å få tilfredsstilt sine elementære behov, sier han.
Solidarisk bærebjelke
Harald Berntsen mener at solidariteten er bærebjelken i arbeiderklassens kamp for felles interesser, og dermed også hele grunnlaget for arbeiderbevegelsen.
- De første tiåra tiåra var bevegelsen dominert av håndverkerkerne i de store byene. Fra 1905 overtok de ufaglærte industri- og anleggsarbeiderne, som vokste kraftig i antall med den nye kraftbaserte tungindustrialiseringa som da kom i gang.
I TOG: 1. Mai-demonstrasjon, Løkken verk 1913. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
- Vi kan se det slik at fagbevegelsen resulterte i et monopol på arbeidskraft, mens arbeidsgiverne fremdeles hadde monopol på produksjonsmidlene. Fagbevegelsen er i sin kjerne et slikt monopol på det eneste produksjonsmiddel - altså arbeidskrafta - som de moderne eiendomsløse arbeiderne eier, og som sådant et svar på det monopolet på alle de andre produksjonsmidlene som ligger til grunn for kapitalismen og gjør kapitalistene til kapitalister.
- Men da arbeiderne gikk sammen i fagforeninger sto de solidarisk sammen om bare å selge til kapitalistene på bestemte lønns-
