Forskerforum
03.04.2017
Leder for norsk forskning på alternativ medisin VINJAR FøNNEbø i samtale med Bår Stenvik.
Det var i 80-årene ved Universitetet i Tromsø, og under et instituttmøte skulle en person utpekes for å lede en seminargruppe for medisinstudenter om alternativ behandling. Alle øyne rettet seg mot yngstemann i rommet, Vinjar Fønnebø1.
«Du er jo vegetarianer og røyker ikke, da er du sikkert alternativ på en eller annen måte», var beskjeden han fikk. Og slik begynte Fønnebøs ferd mot den posisjonen han har i dag, som premissleverandør for forskning på alternativ behandling både nasjonalt og internasjonalt. Han har siden oppstarten i 2000 vært direktør for Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam) ved Universitetet i Tromsø, der han og 21 andre ansatte deler det nasjonale ansvaret for forskning på alternativ behandling og informasjon om emnet gjennom underbruket nifab.no. Fønnebø er også hovedmann bak senterets «Nafkam-modell»2 for forskning, som har fått gjennomslag også langt utenfor landets grenser.
Den asketiske livsstilen hans skyldes forøvrig en oppvekst i adventistbevegelsen, og han er tidligere sitert på at han er åpen for helbredelse ved bønn.
- Har det disponert deg for å være spesielt åpen for alternative behandlingsformer?
- Min holdning akkurat når det gjelder det, er at hvis man først gjør noe så irrasjonelt som å tro på en Gud, følger det logisk at da kan man ikke si at man ikke tror at Gud kan helbrede syke mennesker. Men det har ingenting med det at jeg nå forsker på alternativ behandling. Det er nesten tvert imot. Konservative kristne miljøer er jo ofte uttalt negative mot alternativ behandling, fordi de tror det er mørkets krefter som er i aktivitet.
Ifølge de siste tallene fra Nafkam selv, er bruken av alternativ behandling blant nordmenn nedadgående. Fra 2012 til 2016 har bransjen sett en nedgang fra 40 til 36 prosent av befolkningen. Fønnebø er forsiktig med å uttale seg om årsaker.
- For to år siden spekulerte vi på om det kunne ha med mange kritiske medieoppslag i 20143 å gjøre. I tillegg spekulerer vi på om vår virksomhet kan ha hatt effekt - at folk får tilgang på nøytral informasjon. Men vi vet ikke.
- Hva vil du si at Nafkam har utrettet i den tida dere har eksistert, da?
- At den norske befolkningen har fått en informasjonskilde om alternativ behandling som er kjemisk fri for særinteresser i noen retning.
Det ble også bekreftet av evalueringen4 Helsedirektoratet fikk gjennomført i 2013, en rapport som konkluderte med at senteret hadde lykkes nesten for godt med nøytraliteten. De to gruppene som hadde størst forventinger til forskningssenteret i utgangspunktet, var begge like skuffet etter 13 år. På den ene siden: de alternative behandlerne som ønsket å få sine metoders virkning bekreftet, og fortsatt venter forgjeves. På den andre: skeptikerne, som håpet at kvakksalveriet skulle bli avkreftet og avslørt en gang for alle, men heller ikke fikk det de ønsket.
- Ingen er egentlig fullt fornøyd med det vi har gjort, fordi vi ikke h
Gå til mediet«Du er jo vegetarianer og røyker ikke, da er du sikkert alternativ på en eller annen måte», var beskjeden han fikk. Og slik begynte Fønnebøs ferd mot den posisjonen han har i dag, som premissleverandør for forskning på alternativ behandling både nasjonalt og internasjonalt. Han har siden oppstarten i 2000 vært direktør for Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam) ved Universitetet i Tromsø, der han og 21 andre ansatte deler det nasjonale ansvaret for forskning på alternativ behandling og informasjon om emnet gjennom underbruket nifab.no. Fønnebø er også hovedmann bak senterets «Nafkam-modell»2 for forskning, som har fått gjennomslag også langt utenfor landets grenser.
Den asketiske livsstilen hans skyldes forøvrig en oppvekst i adventistbevegelsen, og han er tidligere sitert på at han er åpen for helbredelse ved bønn.
- Har det disponert deg for å være spesielt åpen for alternative behandlingsformer?
- Min holdning akkurat når det gjelder det, er at hvis man først gjør noe så irrasjonelt som å tro på en Gud, følger det logisk at da kan man ikke si at man ikke tror at Gud kan helbrede syke mennesker. Men det har ingenting med det at jeg nå forsker på alternativ behandling. Det er nesten tvert imot. Konservative kristne miljøer er jo ofte uttalt negative mot alternativ behandling, fordi de tror det er mørkets krefter som er i aktivitet.
Ifølge de siste tallene fra Nafkam selv, er bruken av alternativ behandling blant nordmenn nedadgående. Fra 2012 til 2016 har bransjen sett en nedgang fra 40 til 36 prosent av befolkningen. Fønnebø er forsiktig med å uttale seg om årsaker.
- For to år siden spekulerte vi på om det kunne ha med mange kritiske medieoppslag i 20143 å gjøre. I tillegg spekulerer vi på om vår virksomhet kan ha hatt effekt - at folk får tilgang på nøytral informasjon. Men vi vet ikke.
- Hva vil du si at Nafkam har utrettet i den tida dere har eksistert, da?
- At den norske befolkningen har fått en informasjonskilde om alternativ behandling som er kjemisk fri for særinteresser i noen retning.
Det ble også bekreftet av evalueringen4 Helsedirektoratet fikk gjennomført i 2013, en rapport som konkluderte med at senteret hadde lykkes nesten for godt med nøytraliteten. De to gruppene som hadde størst forventinger til forskningssenteret i utgangspunktet, var begge like skuffet etter 13 år. På den ene siden: de alternative behandlerne som ønsket å få sine metoders virkning bekreftet, og fortsatt venter forgjeves. På den andre: skeptikerne, som håpet at kvakksalveriet skulle bli avkreftet og avslørt en gang for alle, men heller ikke fikk det de ønsket.
- Ingen er egentlig fullt fornøyd med det vi har gjort, fordi vi ikke h
