Fagpressenytt

FORFALL: De profesjonsutdannende høgskolene har i de siste tjuefem åra blitt gjenstand for omfattende endringer. 98 utdanninger ble til 26 store institusjoner. Felles lov for universiteter og høgskoler har gitt drivkraft til en storstilt universitetssatsing. Og universitets- og fusjonsentusiasmen bare fortsetter. Nå har vi fått kvalitetsmeldingen, som skal løfte undervisningen.

Det har ikke skortet på gode intensjoner. Det vi har savnet, er de faglige begrunnelsene, en grunnleggende argumentasjon med utgangspunkt i profesjonsutdanningenes behov og verdier og i profesjonsutdanningenes samfunnsgitte oppgaver.

I dag innser stadig flere at universitetssatsingen har fått paradoksale konsekvenser. Et tydelig uttrykk for dette framgår av kronikken i Aftenposten den 14. februar. Der forteller professor Elisabeth Gording Stang: «Overgangen (til HiO) fra Universitetet i Oslo, hvor jeg hadde studert i syv år og arbeidet i ti år, ble et akademisk kultursjokk. Fokuset var på undervisning, ikke på forskning. Aldri før hadde jeg støtt på problemstillinger som «hva gjør vi med studenter som faller ut». Jeg var vant med at de som falt ut forsvant. » Hun skriver også at med litt ekstra støtte vil noen av de mest sårbare studentene kunne bli de fineste yrkesutøverne. «Men det tar tid å følge opp studenter. »

Det Elisabeth Gording Stang her får klart fram, er at profesjonsutdanningene, på noen avgjørende måter, skiller seg fra det moderne forskningsuniversitetet. Denne forskjellen har det ikke blitt tatt hensyn til ved de store endringene. Dersom denne forskjellen var erkjent, burde vedtaket om å endre en høgskoles status til universitet, blitt fattet et