Båtmagasinet
16.03.2017
Hvordan havnet vi en mørk natt i oktober i RIB på vei mot Norges vestligste punkt?
15 knop føles som 50. Brått flagrer noe hvitt opp like foran hodelykten. Det viser seg å være en måke vi skremmer opp fra sin nattlige døs midtfjords i utløpet av Sognefjorden. Vi er alene her ute nå. Alene med havet, nattemørket og måkene.
Bjørn Olav Tveit og artikkelforfatteren har kjørt over fjellet fra Oslo til Rutledal i Sogn og Fjordane. Planen var å overnatte ved bilen før vi tok fatt på båtturen, men været var fint og eventyret ute i havgapet kallet. Vår lokale kontakt mente leden gjennom mylderet av øyer, holmer og skjær ut mot Utvær var greit navigerbart i mørket, selv om man er ukjent.
TRANGE FJORDER OG ÅPENT HAV
Først skulle vi til Harbakke litt lenger ute i fjorden og hente nøkler til Utvær fyr. Hardbakke er en fin liten havn, meget godt beskyttet inne mellom trange sund og fjordarmer. Heldigvis var det godt merket. Vi navigerte med kartplotter på iPad. Det fungerte godt, men uten visuelle bekreftelser i innseilingen, ville vi nok brukt vesentlig lengre tid. Vi forlot Harbakkes fine gjestehavn
Gå til medietBjørn Olav Tveit og artikkelforfatteren har kjørt over fjellet fra Oslo til Rutledal i Sogn og Fjordane. Planen var å overnatte ved bilen før vi tok fatt på båtturen, men været var fint og eventyret ute i havgapet kallet. Vår lokale kontakt mente leden gjennom mylderet av øyer, holmer og skjær ut mot Utvær var greit navigerbart i mørket, selv om man er ukjent.
TRANGE FJORDER OG ÅPENT HAV
Først skulle vi til Harbakke litt lenger ute i fjorden og hente nøkler til Utvær fyr. Hardbakke er en fin liten havn, meget godt beskyttet inne mellom trange sund og fjordarmer. Heldigvis var det godt merket. Vi navigerte med kartplotter på iPad. Det fungerte godt, men uten visuelle bekreftelser i innseilingen, ville vi nok brukt vesentlig lengre tid. Vi forlot Harbakkes fine gjestehavn
