Hun viser til at sex-anklagene mot filosofiprofessoren Thomas Pogge ved Yale har fått norske akademikere til å snakke om sex. Mange av historiene handler imidlertid ikke om sex, men om makt, skriver hun, og nevner flere eksempler.
Hun skriver at hun har sett komitemedlemmer som klapper kandidaten de skal vurdere faderlig på hodet, eller tar over hele showet på disputasen uten å slippe til doktoranden. Og at hun har sett seniorer som insisterer på å være medforfatter på forskningsartikler, selv om deres bidrag har vært marginalt.
-Vi kjenner oss absolutt igjen, sier hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo.
- Tør ikke heve røsten
Lokallaget har også hatt saker der stipendiaters veiledere har krevd å bli medforfattere, og saker med påstander om at veileder har stjålet stipendiatens materiale.
- Enkelte stipendiater regner det som opplest og vedtatt at veilederen vet best. Da kan det være vanskelig for den enkelte stipendiat, sier hun.
I kronikken skriver Fekjær at akademia har noen særtrekk som gjør makt og hierarki mer problematisk enn andre steder. Akademia er preget av konkurranse og prestasjoner, og det er langt mellom de faste jobbene.
-De tør ikke heve røsten i frykt for å ikke få forlengelse. De frykter å varsle om saker fordi det kan ødelegge egen karriere. Den frykten hindrer at en del saker kommer til overflaten. Det gjelder stipendiater generelt, men også andre ansatte, og da særlig midlertidig ansatte, sier tillitsvalgt Skjøstad.
Hun forteller at de for eksempel hjelper medlemmer med å få byttet veileder og kontor, og bistår i møter med ledelsen
- Ofte tør ikke stipendiaten eller postdoktoren å gå lenger enn det, for de spør seg hvordan den videre karrieren blir hvis de gjør det. Dette er jo rekrutteringsstillinger. Vi vet at de fleste ikke ønsker bråk, de frykter negative konsekvenser, sier hun.
Skjøstad forteller at en del i stedet velger å forlate institusjonen når avhandlingen er levert.
- Det er ille hvis vi mister gode hoder på grunn av slike episoder, sier hun.
Blir sykemeldt
Hun forteller at de opplever en økning i arbeidsmiljøsaker.
- Det blir flere og flere saker. Faglig trakassering kan føre til sykdom, ofte langvarig. Problemet sprer seg raskt fra å gjelde ett individ til arbeidsmiljøet for en hel gruppe, sier Skjøstad.
Et annet eksempel på konfliktsaker er spørsmålet om hvem som skal ha hvilke rolle i en gruppe, for eksempel undervisningsleder, gruppeleder, lab-leder, eller prosjektleder, sier hun.
- Her ser vi dessverre også maktmisbruk, og i noen tilfeller tvilsom framferd fra ledere ved utpeking av disse, og ved opphør av slike roller, sier Skjøstad.
Hun presiserer at dette er komplekse saker. Det hender også at fast vitenskapelige ansatte også blir urettmessig beskyldt for maktmisbruk, noe som gjør slike saker tidkrevende og vanskelige å løse.
- Tråkker på andre og ødelegger forskerkarrierer
- Jeg ble veldig trist av å lese dette, men også veldig glad for at dette tas opp, sier sier likestillingsråd Svandis Benediktsdottir ved NTNU om kronikken.
Også hun kjenner seg igjen.
- Vi har vært utrolig dyktige til å ikke snakke om dette. Vi har jobbet med dette i mange år, og det blir tatt opp med jevne mellomrom. Men man får ikke bukt med det. Det finnes en verden i akademia der det skjer både faglig og seksuell trakassering det ikke snakkes om, sier hun.
Benediktsdottir tror maktmisbruk skjer oftere i akademia andre steder.
- På grunn av skjev maktfordeling, konkurranse og fokus på prestasjoner, er det grunn til å tro at maktmisbruk er mer utbredt i akademia enn andre steder, sier hun, men legger til at hun ikke har empiri for å understøtte dette.
Hun minner om at du er avhengig av andre mennesker for å klare eksamen, komme i land med doktorgraden din og få full ansettelse, og dette kan utnyttes.
- Akademia kjennetegnes av mange flinke, dyktige og omsorgsfulle hoder. Likevel finnes det noen som bruker makten sin til å tråkke på andre, ødelegge forskerkarrierer og gjøre folk syke. Når du blir utsatt for faglig eller seksuell trakassering, tenker du at det ikke er forenelig med å være dyktig: Hvorfor skulle jeg bli angrepet? Har jeg noen svakheter?. Derfor kan misbruket fortsette, sier hun.
Hun mener vi må begynne å snakke om dette, men at temaet er tabubelagt.
- Dette må være ett av de mest touchy temaene å snakke om i akademia. Hvis noen har misbrukt makten sin, tror jeg ikke vedkommende har gjort det bare én person. Derfor er det så viktig at vi tør å snakke om dette. Det kan vise seg at flere har opplevd det samme, da er det lettere å stå frem, sier hun.
business, office, school and education concept - stressed businesswoman with computer at work
Faglig trakassering kan føre til sykdom, ofte langvarig. Problemet sprer seg raskt fra å gjelde ett individ til arbeidsmiljøet for en hel gruppe, sier hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet ved UiO
Mange kjenner seg igjen i det Silje Bringsrud Fekjær skriver om makt i akademia.
Hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet ved UiO.
Likestillingsråd Svandis Benediktsdottir ved NTNU.
