Dessuten har regjeringen innført krav om karakteren 4 i matematikk for alle som skal bli lærere, uansett om de skal undervise i matematikk eller ikke. Dette fører til at vi mister en rekke gode læreremner. En uønsket konsekvens blir dessuten at enda flere ufaglærte rekrutteres inn i skolen.
1. Nasjonal deleksamen i matematikk:
Mot klare råd fra både fagmiljø og utdanningsinstitusjoner har regjeringen valgt å innføre en nasjonal deleksamen i matematikk for alle lærerstudenter som har matematikk i fagkretsen sin.
For å skaffe ryggdekning for tiltaket fikk regjeringen i sommer innført et nytt ledd i paragraf 3.2 i lov om universiteter og høgskoler. Der heter det nå: Departementet kan fastsette at det skal avholdes obligatoriske nasjonale deleksamener i enkelte fag eller emner, og om resultatet skal føres på vitnemålet.
Tilbakevirkende kraft For både studenter og institusjoner oppleves dette mildt sagt temmelig frustrerende. Bestemmelsen gjelder allerede fra inneværende studieår, noe som betyr at den gis tilbakevirkende kraft. Ingenting framgikk om en slik ekstra nasjonal eksamen verken av fagplaner eller forskrifter da studentene søkte seg inn.
undervisningen foregår ulikt ved ulike institusjoner, med ulike fagplaner og ulike pensumbøker. I dette bildet passer det dårlig inn at man så skal ha en felles eksamen."
Vektlegging av institusjonenes kompetanse For KD er det viktig at institusjonenes fagmiljøer skal ha høy kompetanse. De skal nemlig selv både forske og følge med på internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og gi FoU-basert utdanning.
Selvsagt må det innebære at fagmiljøene ved de enkelte institusjonene må ha frihet til å utforme undervisningen ut fra den samlede kompetansen fagmiljøet besitter. Et resultat av dette er naturligvis at undervisningen foregår ulikt ved ulike institusjoner, med ulike fagplaner og ulike pensumbøker. I dette bildet passer det dårlig inn at man så skal ha en felles eksamen.
Ett eksempel For å ta ett konkret eksempel: En av oppgavene ved den nasjonale delprøven i vår handlet om å løse et multiplikasjonsstykke med desimaltall ved hjelp av tom tallinje. Det er ikke noen faglig konsensus om at tom tallinje er den best egnede måten å konkretisere multiplikasjon med desimaltall på.
Ulike fagmiljøer vil, på faglig grunnlag, prioritere ulikt i om hvorvidt dette undervises, eventuelt hvor mye det vektlegges, eller om man prioriterer andre modeller. Når nasjonal deleksamen inneholder spørsmål om dette, vil det naturligvis tvinge fram at alle institusjoner vil bruke tid på tom tallinje her.
"En nasjonal deleksamen reduserer den enkelte institusjons frihet til å gjøre sine faglige prioriteringer."
Reduksjon av faglig frihet Det er kanskje ikke å forvente at KD skal være i stand til å gå inn i en diskusjon på dette detalj-nivået, men det prinsipielle bør være tydelig: En nasjonal deleksamen reduserer den enkelte institusjons frihet til å gjøre sine faglige
