Utdanning
13.01.2017
Ranveig lever i marerittet. En mann hun stolte på, en lærer, nabo og venn, misbrukte sønnen hennes flere ganger i uka. I flere år.
Det er tidlig høst i Finnmark i 2009. Ranveig sitter i et møte på skolen der hun jobber. Mobilen er skrudd av, men når møtet er over, kommer meldingene opp. Sønnen har ringt. Mange ganger.
- Jeg fikk beskjed om at jeg måtte dra til lensmannskontoret, sier Ranveig.
Ranveig ble møtt av lensmannen, og han fortalte henne en uforståelig historie.
- Jeg forsto ikke hva han sa. Det var ikke virkelig. Det kunne ikke være sant. Jeg klarte ikke å ta det inn, sier hun.
En time senere, hjemme hos søsteren, begynte hjernen å forstå hva lensmannen hadde sagt. Politiet i Haugesund hadde en mann i sin varetekt, en mann som hadde innrømmet å ha misbrukt sønnen hennes i flere år. Hennes sønn.
- Først var jeg paralysert, så begynte jeg å skjelve og klarte ikke å være i ro. Jeg gikk rundt i stua og ropte til søsteren min at hun måtte bestille flybillett til meg. Jeg husker at jeg sa: «Jeg dreper ham» om og om igjen, sier hun.
Overgriperen var en hun stolte på. En lærer på den videregående skolen i Vardø. Han var en nabo, en hun hadde invitert hjem, inn i huset og på hytta. Og en mann som hun lot sønnen overnatte hos.
Hevntanker
Timene, dagene og ukene etter at Ranveig fikk vite om overgrepene, er uklare. Men hun husker sinnet. Husker at hun lå våken om nettene, stirret i taket og pønsket ut måter å ta livet av mannen på.
- Og så tenkte jeg at det var for mild straff å få dø. Jeg var gal. Fantaserte om at jeg skulle skade ham. Så for meg at jeg bandt ham fast til en stol og sendte en hund på ham, eller at jeg, uff, jeg vet ikke hva jeg ikke fantaserte om, sier Ranveig
Gå til mediet- Jeg fikk beskjed om at jeg måtte dra til lensmannskontoret, sier Ranveig.
Ranveig ble møtt av lensmannen, og han fortalte henne en uforståelig historie.
- Jeg forsto ikke hva han sa. Det var ikke virkelig. Det kunne ikke være sant. Jeg klarte ikke å ta det inn, sier hun.
En time senere, hjemme hos søsteren, begynte hjernen å forstå hva lensmannen hadde sagt. Politiet i Haugesund hadde en mann i sin varetekt, en mann som hadde innrømmet å ha misbrukt sønnen hennes i flere år. Hennes sønn.
- Først var jeg paralysert, så begynte jeg å skjelve og klarte ikke å være i ro. Jeg gikk rundt i stua og ropte til søsteren min at hun måtte bestille flybillett til meg. Jeg husker at jeg sa: «Jeg dreper ham» om og om igjen, sier hun.
Overgriperen var en hun stolte på. En lærer på den videregående skolen i Vardø. Han var en nabo, en hun hadde invitert hjem, inn i huset og på hytta. Og en mann som hun lot sønnen overnatte hos.
Hevntanker
Timene, dagene og ukene etter at Ranveig fikk vite om overgrepene, er uklare. Men hun husker sinnet. Husker at hun lå våken om nettene, stirret i taket og pønsket ut måter å ta livet av mannen på.
- Og så tenkte jeg at det var for mild straff å få dø. Jeg var gal. Fantaserte om at jeg skulle skade ham. Så for meg at jeg bandt ham fast til en stol og sendte en hund på ham, eller at jeg, uff, jeg vet ikke hva jeg ikke fantaserte om, sier Ranveig
