Fagpressenytt

Disse heltene har superhjerner som resonnerer seg fram til løsninger på intrikate gåter. De finner sannheten til slutt. Så overbevisende er vanligvis løsningen at vi lesere stoler på at etterforskerne har funnet den skyldige og avdekket hvordan forbrytelsen skjedde. Krimlitteraturen som sjanger krever jo at brikkene faller på plass i siste kapittel. Den moralske orden blir gjenopprettet når det skjulte er avslørt og forbryteren føres bort i håndjern.
Men hva om etterforskerne kan ta feil, slik alle vi andre kan? Hva om de noen ganger stoler for mye på sine logiske evner, sin dømmekraft og sin intuisjon? Hva om krimromaners mordere kan ha gått fri fordi detektiven trakk slutninger på feil grunnlag? Disse spørsmålene er det snedige utgangspunktet for en gruppe litteraturforskere og krimfans som kaller seg InterCriPol, et navn som er en ironisk parallell til Interpol.
Snuser opp inkonsekvenser
InterCriPol er en gruppe nitide lesere ikke bare fra Europa og USA, men også fra blant annet Argentina, De arabiske emirater, Sør-Korea og Australia. De snuser opp inkonsekvenser i romanene, mistenkelige personer som kun opptrer i romanenes randsoner, hendelser som må ha skjedd uten å bli fortalt, åpenbare fordommer hos etterforskerne, og ikke minst rent logiske feilslutninger på grunnlag av det som presenteres av spor og bevismateriale. InterCriPols lesninger skjer alltid på grunnlag av teksten slik den faktisk er skrevet. Det er ikke konspirasjonsteorier. Det er nærlesning – med forstørrelsesglass.
InterCriPol er spesielt opptatt av å finne ut om noen har blitt uskyldig arrestert og dømt i bøkene. De driver det som har blitt kalt «counter-inquiries», nærmest som om forbrytelsene i krimbøkene var uløste saker, «cold cases», som fortjener å gjenåpnes og undersøkes på nytt.
Pioneren for denne lesemåten er den franske litteraturforskeren og psykoanalytikeren P