Norsk Landbruk
10.09.2026
Har man god tilgang på beite, kan kjøttproduksjon på kastrater slå positivt ut for lommeboka. Det scorer også høyt på bærekraft.
Oppfôring av kastrater er ikke spesielt utbredt i Norge, kastrater utgjør i dag kun en halv prosent av alt storfeslakt. Men selv om det har åpenbare ulemper som at dyret må gjennom et kirurgisk inngrep, det tar lengre tid å fôre dem opp og de gjerne får dårligere klassifisering ved slakt, har kastrater også noen fordeler.
Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) har, med tilskudd fra Landbruksdirektoratet, kjørt en grundig bærekraftsundersøkelse og sett nærmere på økonomien rundt kastrater.
Vi har undersøkt seks gårder som driver med kjøttproduksjon på kastrater, fra Trøndelag i nord til Telemark i sør. Alle gårdene hadde dyra på beite to sesonger før de ble slaktet, forteller Rose Bergslid, rådgiver ved Norsøk.
FLERE FORDELER
Til bærekraftsanalysen har forskerne brukt det internasjonale verktøyet Smart.
Gårdene scoret svært godt på dette. En av årsakene til det er at dyra nesten utelukkende fôres opp på grovfôr og beite
Gå til medietNorsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) har, med tilskudd fra Landbruksdirektoratet, kjørt en grundig bærekraftsundersøkelse og sett nærmere på økonomien rundt kastrater.
Vi har undersøkt seks gårder som driver med kjøttproduksjon på kastrater, fra Trøndelag i nord til Telemark i sør. Alle gårdene hadde dyra på beite to sesonger før de ble slaktet, forteller Rose Bergslid, rådgiver ved Norsøk.
FLERE FORDELER
Til bærekraftsanalysen har forskerne brukt det internasjonale verktøyet Smart.
Gårdene scoret svært godt på dette. En av årsakene til det er at dyra nesten utelukkende fôres opp på grovfôr og beite


































































































