Forskerforum
02.01.2017
Vinneren av UiOs innovasjonspris vil bringe Stanfordsk entreprenør-ånd til Norge.
Nils Damm Christophersen1 har alltid likt nye ting, forteller han.
Kanskje er det en av grunnene til at han i 2016 endte opp som vinner av Innovasjonsprisen fra UiO. Kanskje er det også en grunn til at han så ofte har forlatt stillinger akkurat når de begynte å bli komfortable.
Først sa han opp jobben med styringssystemer ved Forsvarets Forskningsinstitutt i 70-årene, og begynte i stedet å bruke sine kunnskaper om kybernetikk2 og matematisk modellering til å forske på befolkningsvekst. Så tok han med seg modellverktøyet sitt og undersøkte i stedet effektene av sur nedbør. Etter å ha tatt doktorgrad og fått internasjonal oppmerksomhet på det feltet, gikk han tilbake til sitt opprinnelige felt, kybernetikken. Men etter noen få år dro han på et sabbatsopphold ved Stanford for å studere en ny, spennende metode - og da han kom dit, var det noe annet som fanget oppmerksomheten hans. Enda en ny ting.
- Jeg så koblingen mellom universitetet og næringslivet, og at universitetsfolkene så det som helt naturlig å veksle mellom miljøene3. Den praksisen skilte Stanford fra de klassiske universitetene på østkysten som opererte etter europeisk standard, og mens jeg var der, opplevde jeg også mange «pitcher» der gründere kom med ideene sine for å få samarbeidspartnere, noe som på den tida var helt ukjent i Norge.
Ideen om Gründerskolen4 kom til ham i Stanford-kantina.
- Hvordan skulle vi få denne ånden til Norge? Hva om vi tok norske studenter til Stanford og lot dem oppleve kulturen mens de var unge og uttrykksvare? Ideen var at de skulle jobbe i oppstartbedrifter og i tillegg følge forelesninger på kveldstid, så de kunne reflektere og finne meningen med opplevelsen. Seks informatikkstudenter dro over i '99, og kom hjem annerledes enn da de dro - det var vellykket.
I dag fungerer fortsatt Gründerskolen etter samme modell, men den har nå nasjonalt omfang, med åtte institusjoner som sender 150 studenter i året. Den er dessuten ekspandert til Houston, Boston og Toronto, etter også ha vært blant annet i Singapore og Shanghai, og totalt har 1900 studenter vært gjennom løpet.
- Men blir det ikke fort fokus på en bestemt type innovasjon i slike skoler, den tekniske?
- Det er de tekniske og økonomiske miljøene som sender flest. Men Arkitekthøgskolen har vært med, og Fiskerihøgskolen i Tromsø. Leger og jusstudenter har vært med. Vi vil ha åpen dør for alle, og for meg er det viktig å få med de humanistiske og samfunnsvitenskapelige kreftene. Alle kan søke, og det er først og fremst personlige egenskaper som gjør at du kommer med.
I 2016 er Christophersen i gang med nok en ny utfordring, det såkalte innovasjonsløftet ved UiO, der han leder plangruppen for utdanning i innovasjon og entrepren
Gå til medietKanskje er det en av grunnene til at han i 2016 endte opp som vinner av Innovasjonsprisen fra UiO. Kanskje er det også en grunn til at han så ofte har forlatt stillinger akkurat når de begynte å bli komfortable.
Først sa han opp jobben med styringssystemer ved Forsvarets Forskningsinstitutt i 70-årene, og begynte i stedet å bruke sine kunnskaper om kybernetikk2 og matematisk modellering til å forske på befolkningsvekst. Så tok han med seg modellverktøyet sitt og undersøkte i stedet effektene av sur nedbør. Etter å ha tatt doktorgrad og fått internasjonal oppmerksomhet på det feltet, gikk han tilbake til sitt opprinnelige felt, kybernetikken. Men etter noen få år dro han på et sabbatsopphold ved Stanford for å studere en ny, spennende metode - og da han kom dit, var det noe annet som fanget oppmerksomheten hans. Enda en ny ting.
- Jeg så koblingen mellom universitetet og næringslivet, og at universitetsfolkene så det som helt naturlig å veksle mellom miljøene3. Den praksisen skilte Stanford fra de klassiske universitetene på østkysten som opererte etter europeisk standard, og mens jeg var der, opplevde jeg også mange «pitcher» der gründere kom med ideene sine for å få samarbeidspartnere, noe som på den tida var helt ukjent i Norge.
Ideen om Gründerskolen4 kom til ham i Stanford-kantina.
- Hvordan skulle vi få denne ånden til Norge? Hva om vi tok norske studenter til Stanford og lot dem oppleve kulturen mens de var unge og uttrykksvare? Ideen var at de skulle jobbe i oppstartbedrifter og i tillegg følge forelesninger på kveldstid, så de kunne reflektere og finne meningen med opplevelsen. Seks informatikkstudenter dro over i '99, og kom hjem annerledes enn da de dro - det var vellykket.
I dag fungerer fortsatt Gründerskolen etter samme modell, men den har nå nasjonalt omfang, med åtte institusjoner som sender 150 studenter i året. Den er dessuten ekspandert til Houston, Boston og Toronto, etter også ha vært blant annet i Singapore og Shanghai, og totalt har 1900 studenter vært gjennom løpet.
- Men blir det ikke fort fokus på en bestemt type innovasjon i slike skoler, den tekniske?
- Det er de tekniske og økonomiske miljøene som sender flest. Men Arkitekthøgskolen har vært med, og Fiskerihøgskolen i Tromsø. Leger og jusstudenter har vært med. Vi vil ha åpen dør for alle, og for meg er det viktig å få med de humanistiske og samfunnsvitenskapelige kreftene. Alle kan søke, og det er først og fremst personlige egenskaper som gjør at du kommer med.
I 2016 er Christophersen i gang med nok en ny utfordring, det såkalte innovasjonsløftet ved UiO, der han leder plangruppen for utdanning i innovasjon og entrepren


































































































