Forskerforum
02.01.2017
Arkivene er forbindelsen til det som har vært. Hvem skal bestemme hva som er arkivverdig?
ARKIV: Linn Ullman begynner romanen De urolige slik: «Hvis det fantes et teleskop som kunne rettes bakover i tid, kunne jeg sagt: Se der, der er vi, det var sånn det skjedde. Og hver gang vi ble usikre på om det jeg husker, er sant, eller om det du husker, er sant, eller om det som skjedde, faktisk skjedde, eller om vi i det hele tatt fantes, så kunne vi stilt oss opp sammen og sett. »
Det eneste teleskopet av denne sort som finnes, er faktisk arkivene.
Arkiver har vært med oss fra sivilisasjonens vugge. Ingen samfunn kan fungere uten. De er en av våre viktigste kilder til kunnskap og forståelse. For arkivarene er dette, i alle fall tilsynelatende, selvsagt. For historikerne er arkivene selve råstoffet og grunnlagsmaterialet for nær sagt enhver historisk framstilling. For alle representerer arkivene forbindelsen til det som har vært. Likevel lever arkivene og arkivtjenesten en temmelig usynlig og lite påaktet tilværelse.
Hvem skal bestemme?
Dagens arkivarer strir med spørsmål om bevaring eller kassasjon. Vel vitende om
Gå til medietDet eneste teleskopet av denne sort som finnes, er faktisk arkivene.
Arkiver har vært med oss fra sivilisasjonens vugge. Ingen samfunn kan fungere uten. De er en av våre viktigste kilder til kunnskap og forståelse. For arkivarene er dette, i alle fall tilsynelatende, selvsagt. For historikerne er arkivene selve råstoffet og grunnlagsmaterialet for nær sagt enhver historisk framstilling. For alle representerer arkivene forbindelsen til det som har vært. Likevel lever arkivene og arkivtjenesten en temmelig usynlig og lite påaktet tilværelse.
Hvem skal bestemme?
Dagens arkivarer strir med spørsmål om bevaring eller kassasjon. Vel vitende om
