Norsk Skogbruk
23.10.2025
Norge og Danmark ble nylig enige om å samarbeide om klimaforpliktelsene landene har gjennom LULUCF-regelverket. I praksis betyr det først og fremst at skoglandet Norge kommer til å kjøpe skogkreditter fra jordbrukslandet og sandbanken Danmark. Hvordan ble det slik?
Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og hans danske kollega, klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard inngikk nylig en ny intensjonsavtale som åpner for samarbeid om EUs regelverk for skog og arealbruk, altså LULUCF-regelverket.
GLEDER SEG
Danmark ser på samarbeidet som en mulighet for felles nordisk klimainnsats, og griper åpenbart muligheten med begge hender. Danmarks Aagaard sier dette i en pressemelding fra regjeringen:
- Det er positivt at vi i Norden søker felles løsninger på klimaforpliktelsene våre. Når dette verktøyet nå finnes, og Danmark har overoppfylt vår forpliktelse, er det logisk at vi baner veien for avtaler med våre naboer. Samtidig vil inntekter fra mulig salg av kreditter fra det danske overskuddet gå direkte til å styrke vår egen grønne omstilling.
Mens vår egen Bjelland Eriksen gleder seg over «at vi kan stå sammen med Danmark om å oppfylle forpliktelsene våre. Dette vil kunne komme begge landene til gode», som han uttrykker det i samme pressemelding fra regjeringen.
Samarbeidet innebærer at de to landene kan kjøpe og selge skogkreditter seg imellom. Disse kredittene representerer ett tonn CO2-ekvivalenter hver, og bygger på bokførte utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk - LULUCF-regnskapet.
For i Norges klimaavtale med EU fra 2019, forplikter vi oss til å følge EUs klimaregelverk, inkludert LULUCF-forordningen. Regelverket stiller blant annet krav om at utslipp fra skog og annen arealbruk ikke skal overstige opptaket av CO2, såkalt «netto null».
BAKVENDT? Når Norge nå skal kjøpe skogkreditter av Danmark er det altså et land som er åtte ganger større med 20 ganger så stort skogareal - med den veksten og den karbonbindingen det innebærer, som betaler et land med bare rundt 15 prosent skogdekning. Hvordan kom vi dit? Mye av forklaringen ligger i landenes historiske skogplantepolitikk. Denne har stor betydning for landenes LULUCF-regnskap 3040 år senere. (Se historisk plantestatistikk og LULUCF-regnskap med framskrivinger for Norge, figur 1 og 2.) Og her finner vi store forskjeller mellom Danmark og Norge.
Danmark er ikke kjent for å være et
skovland. I 1805 var skogdekningen helt nede i 2-3 prosent. Den gang tok danskene tak og siden har økt skogdekning i landet vært et politisk mål, med mer eller mindre økonomisk trykk.
Et slikt trykk ble iverksatt rundt 1990. Da lå skogandelen på 11-12 prosent, og danskene innførte omfattende tiltak for skogplanting på nye arealer. I 2016 kunne landet smykke seg med rundt 15 pro
Gå til medietGLEDER SEG
Danmark ser på samarbeidet som en mulighet for felles nordisk klimainnsats, og griper åpenbart muligheten med begge hender. Danmarks Aagaard sier dette i en pressemelding fra regjeringen:
- Det er positivt at vi i Norden søker felles løsninger på klimaforpliktelsene våre. Når dette verktøyet nå finnes, og Danmark har overoppfylt vår forpliktelse, er det logisk at vi baner veien for avtaler med våre naboer. Samtidig vil inntekter fra mulig salg av kreditter fra det danske overskuddet gå direkte til å styrke vår egen grønne omstilling.
Mens vår egen Bjelland Eriksen gleder seg over «at vi kan stå sammen med Danmark om å oppfylle forpliktelsene våre. Dette vil kunne komme begge landene til gode», som han uttrykker det i samme pressemelding fra regjeringen.
Samarbeidet innebærer at de to landene kan kjøpe og selge skogkreditter seg imellom. Disse kredittene representerer ett tonn CO2-ekvivalenter hver, og bygger på bokførte utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk - LULUCF-regnskapet.
For i Norges klimaavtale med EU fra 2019, forplikter vi oss til å følge EUs klimaregelverk, inkludert LULUCF-forordningen. Regelverket stiller blant annet krav om at utslipp fra skog og annen arealbruk ikke skal overstige opptaket av CO2, såkalt «netto null».
BAKVENDT? Når Norge nå skal kjøpe skogkreditter av Danmark er det altså et land som er åtte ganger større med 20 ganger så stort skogareal - med den veksten og den karbonbindingen det innebærer, som betaler et land med bare rundt 15 prosent skogdekning. Hvordan kom vi dit? Mye av forklaringen ligger i landenes historiske skogplantepolitikk. Denne har stor betydning for landenes LULUCF-regnskap 3040 år senere. (Se historisk plantestatistikk og LULUCF-regnskap med framskrivinger for Norge, figur 1 og 2.) Og her finner vi store forskjeller mellom Danmark og Norge.
Danmark er ikke kjent for å være et
skovland. I 1805 var skogdekningen helt nede i 2-3 prosent. Den gang tok danskene tak og siden har økt skogdekning i landet vært et politisk mål, med mer eller mindre økonomisk trykk.
Et slikt trykk ble iverksatt rundt 1990. Da lå skogandelen på 11-12 prosent, og danskene innførte omfattende tiltak for skogplanting på nye arealer. I 2016 kunne landet smykke seg med rundt 15 pro
