Bondebladet
02.10.2025
70 prosent av Norges beitekapasitet utnyttes ikke av husdyr, og utmarksbeitebruken faller. Ingrid Tragethon (27) skjønner ikke at Norge har råd. Hun etterlyser holdningsendringer og politiske grep.
Ingrid Tragethon er ansatt som landbruksrådgiver i Lesja og Dovre kommuner. Å sikre en større utnytting av utmarksressursene til beiting er hennes hjertebarn.
Ut mot ressurssløsing
Den totale beitekapasiteten i Norge er beregnet til 9,5 millioner saue-enheter, men kun 30 prosent av denne kapasiteten utnyttes av husdyr. Det dokumenterte Nibio for noen år siden, i rapporten «Utmarksbeite - ressursgrunnlag og beitebruk».
Funnet er gjengitt i en Nibio-rapport fra mars i år:
«Derfor er det et stort potensial for å høste mer fôr fra utmark og øke matproduksjonen basert på lokale ressurser», konkluderer Nibio i innledningen. Den beskriver det nasjonale bildet.
Rapporten handler om funnene etter Nibios kartlegging av et område på 75 km² i Lesja kommune. Nibio konkluderer med at dette området i dag er godt utnyttet til beite. Samtidig er instituttet ikke i tvil om at det kan slippes langt flere dyr også i Lesjas utmark. Lesja har i alt hele 2 211 km² utmarksbeite.
Nasjonalt er hovedbildet at ikke bare store utmarksressurser forblir uutnyttet til beite, men også at den faktiske utmarksbeitebruken fortsetter å falle. Det viser nye tall fra SSB. Tragethon mener denne utviklingen er veldig synd.
- Utmarka ligger der, uansett hvor urolig verden ellers er. Om utmarksressursene ikke blir utnyttet til beite, og utmarka blir dårligere, innebærer det en kjempemessig ressurssløsing. Vi har mulighet til å produsere mye ren mat, så enkelt. Jeg skjønner ikke at Norge mener vi har råd til ikke å benytte oss av utmarka, sier Tragethon til Bondebladet.
Vil sjøl inn i næringa
Vi møter 27-åringen hjemme i Lesja, bare en kjapp biltur fra arbeidsplassen: Lesja kommune. Hun flyttet til den lille fjellkommunen øverst i Gudbrandsdalen sommeren 2021, etter å ha fått fast jobb som landbruks
Gå til medietUt mot ressurssløsing
Den totale beitekapasiteten i Norge er beregnet til 9,5 millioner saue-enheter, men kun 30 prosent av denne kapasiteten utnyttes av husdyr. Det dokumenterte Nibio for noen år siden, i rapporten «Utmarksbeite - ressursgrunnlag og beitebruk».
Funnet er gjengitt i en Nibio-rapport fra mars i år:
«Derfor er det et stort potensial for å høste mer fôr fra utmark og øke matproduksjonen basert på lokale ressurser», konkluderer Nibio i innledningen. Den beskriver det nasjonale bildet.
Rapporten handler om funnene etter Nibios kartlegging av et område på 75 km² i Lesja kommune. Nibio konkluderer med at dette området i dag er godt utnyttet til beite. Samtidig er instituttet ikke i tvil om at det kan slippes langt flere dyr også i Lesjas utmark. Lesja har i alt hele 2 211 km² utmarksbeite.
Nasjonalt er hovedbildet at ikke bare store utmarksressurser forblir uutnyttet til beite, men også at den faktiske utmarksbeitebruken fortsetter å falle. Det viser nye tall fra SSB. Tragethon mener denne utviklingen er veldig synd.
- Utmarka ligger der, uansett hvor urolig verden ellers er. Om utmarksressursene ikke blir utnyttet til beite, og utmarka blir dårligere, innebærer det en kjempemessig ressurssløsing. Vi har mulighet til å produsere mye ren mat, så enkelt. Jeg skjønner ikke at Norge mener vi har råd til ikke å benytte oss av utmarka, sier Tragethon til Bondebladet.
Vil sjøl inn i næringa
Vi møter 27-åringen hjemme i Lesja, bare en kjapp biltur fra arbeidsplassen: Lesja kommune. Hun flyttet til den lille fjellkommunen øverst i Gudbrandsdalen sommeren 2021, etter å ha fått fast jobb som landbruks


































































































