Fagpressenytt

Den ene bilen etter den andre finner sin plass langs gaten utenfor Bernadette Hinces hvite hus i Canberras forstad Watson. Det er august måned og fortsatt vinter i Australia. Det er mørkt i hovedstaden, som er kjent for sin sparsommelige belysning på grunn av et observatorium ikke langt fra byen. Men huset til Bernadette og mannen Rod lyser som en lanterne i natta.

Et liv preget av bøker
Etter noen trappetrinn møtes vi av en glad hilsen på altandøra, «Hooray for Alfred Nobel». Inne i varmen står deltakerne og småprater og drikker bobler. Det er den store finalekvelden for lesesirkelen som i ti år har hatt nobelprisvinnerne som ledsagere. ? Hele 18 kvinner har funnet veien denne kvelden. Som «de atten» i Svenska Akademien består også denne forsamlingen av en broket skare med forfattere, lingvister, kunstnere, poeter og naturvitere.
Mange ting i livet skjer takket være en ildsjel. En ildsjel som lufter en tanke med en arbeidskollega over en lunsj, og kollegaen sier at det var en fantastisk idé.
- Hadde ikke Lenore vært så entusiastisk, hadde denne bokklubben aldri blitt til, sier Bernadette Hince da alle i gruppen forteller kort om seg selv og sin reise med nobelprisvinnerne.
Bernadette Hinces liv har alltid vært preget av bøker. Begge foreldrene var lærere, og pappaen drev en bokhandel. Det gjorde også søsteren. Bernadette står sågar selv bak to ordbøker. Den ene med antarktiske ord. Den andre - som også inkluderer Nordpolen - med «kalde ord».
Langsomme og litt obskure ting
En dag for rund