NJF-magasinet
27.08.2025
Flere reagerte da Kine Asper Vistnes snakket om å «gruse høyresiden» fra talerstolen. Det lever hun godt med.
Noen har sagt «ok, har du lyst til å stille opp? Vi tror du kan klare det.» Og så har jeg sagt ja.
Kine Asper Vistnes har vært både klubbleder, forbundssekretær og nestleder i Fellesforbundet. Hun har fått tillit gang på gang.
Da Jørn Eggum over natta trakk seg som kandidat til å bli LO-leder, pekte de igjen på henne.
Men denne gangen sa hun først nei. - Jeg tenkte at jeg har andre ting jeg skal holde på med. Så det har jeg ikke tid til å styre med nå.
Det gikk en helg. Da hun hadde fått kontroll på adrenalinet, kom Vistnes fram til at hvis hun virkelig skulle si nei, måtte hun ha et godt grunnlag for det. Det fant hun ikke. Isteden dukket det opp en motivasjon.
- Det var jeg veldig overrasket over selv, kan jeg være helt ærlig og si.
En dag skal hun sette seg ned og lese igjennom alle meldingene hun fikk fra folk som oppfordret henne til å stille. Men ikke ennå. Det har hun ikke tid til.
- Det har vært veldig, veldig travelt.
Herjet i skogen
Fra sitt nye skrivebord kan hun følge med på byggeplassen til regjeringskvartalet. Hvis hun og LO vil, kan hun rekke å se det bli ferdig i 2030. Men hvor mye hun kommer til å sitte i ro bak pulten, er usikkert.
- Jeg liker best å røre på meg, men jeg har også lært meg å sitte i ro. Det må man jo i sånne jobber som dette.
Det var mye klatring i trærne og herjing i «skævven» der hun vokste opp på Fjellhamar i Akershus. Med mor, stefar og ett søsken.
Hestekrefter
Egentlig var det budeie hun skulle bli. Hun trodde det betydde damebonde.
Som barn var hun glad i dyr og begynte å gå i stallen og på rideskole.
Så ble det enda kraftigere hestekrefter, etter at hun var med på en m
Les opprinnelig artikkelKine Asper Vistnes har vært både klubbleder, forbundssekretær og nestleder i Fellesforbundet. Hun har fått tillit gang på gang.
Da Jørn Eggum over natta trakk seg som kandidat til å bli LO-leder, pekte de igjen på henne.
Men denne gangen sa hun først nei. - Jeg tenkte at jeg har andre ting jeg skal holde på med. Så det har jeg ikke tid til å styre med nå.
Det gikk en helg. Da hun hadde fått kontroll på adrenalinet, kom Vistnes fram til at hvis hun virkelig skulle si nei, måtte hun ha et godt grunnlag for det. Det fant hun ikke. Isteden dukket det opp en motivasjon.
- Det var jeg veldig overrasket over selv, kan jeg være helt ærlig og si.
En dag skal hun sette seg ned og lese igjennom alle meldingene hun fikk fra folk som oppfordret henne til å stille. Men ikke ennå. Det har hun ikke tid til.
- Det har vært veldig, veldig travelt.
Herjet i skogen
Fra sitt nye skrivebord kan hun følge med på byggeplassen til regjeringskvartalet. Hvis hun og LO vil, kan hun rekke å se det bli ferdig i 2030. Men hvor mye hun kommer til å sitte i ro bak pulten, er usikkert.
- Jeg liker best å røre på meg, men jeg har også lært meg å sitte i ro. Det må man jo i sånne jobber som dette.
Det var mye klatring i trærne og herjing i «skævven» der hun vokste opp på Fjellhamar i Akershus. Med mor, stefar og ett søsken.
Hestekrefter
Egentlig var det budeie hun skulle bli. Hun trodde det betydde damebonde.
Som barn var hun glad i dyr og begynte å gå i stallen og på rideskole.
Så ble det enda kraftigere hestekrefter, etter at hun var med på en m


































































































