Fagpressenytt

Storvik
førsteamanuensis Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Illustrasjon Tone Lileng Knapt ferdig russ ble jeg assistent ved en barneskole. Jeg, skolens minst kompetente og egnede, skulle i et lukket rom, håndtere skolens mest krevende enkeltelever. Jeg skammer meg fortsatt over løsningene jeg famlet meg fram til. Utfordrende atferd er vanskelig, og jeg håndterte situasjoner dårlig. Systemet ga ingen reell veiledning eller trygghet, og jeg visste ikke bedre. Nittenåringen lærte å leve med skammen og klumpen i magen over det vi ikke snakker om.
Årene gikk. Jeg forsket på tvangsbruk i både barnevern og ungdomspsykiatrien. I 2018 leverte jeg en utredning til Kunnskapsdepartementet om nettopp tvang og makt i skolen. Da så jeg nittenåringen, og mine gamle kolleger, i et nytt lys. Det var ikke bare våre feil. Det var systemet. Et system som dekket til, som feide problemer under teppet. Et system gjennomsyret av manglende kompetanse. En lammende berøringsangst for de virkelig tøffe sidene ved læreryrket. Situasjoner fikk en «løsning», men sjelden en god en. Gode løsninger krever kompetanse. Kompetanse krever ærlighet. Vi må tørre å snakke sant om det som skjer. Vi må tåle å se oss selv i speilet. Vi må også kunne møte blikket til både kolleger og elever.

Uklar juss, utrygg lærerhverdag
Lærere har alltid måttet håndtere elever som utfordrer, som krenker, som forstyrrer. Uklar juss bidro til en utrygg arbeidshverdag for lærere. Lærerne stod uten verktøy i situasjoner som krevde fysiske inngrep for å beskytte andre elever, eleven selv, eller for å opprettholde et minimum av undervisningsmiljø. Lærern