Fornøyde journalister
To andre aviser som har skjæringspunkt 1. januar og derfor forhandler lønn før jul er Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Også de har kommet i mål med lønnsoppgjøret for neste år før juleferien setter inn. I begge avisene har forhandlingene endt som prosentoppgjør.
I Bergens Tidende får journalistene en lønnsøkning på 2,38 prosent, ifølge klubbleder Dag Idar Tryggestad. Det gir journalistene mellom 13.800 kroner og 16.138 kroner mer i året, avhengig av hvor mye de tjener fra før.
- Jeg er som krokodillen som aldri blir mett. Men vi har fått et oppgjør som sikrer oss fra å få en reallønnsnedgang. Det er viktig. Det er et forsvarlig oppgjør ut fra rammene, sier Tryggestad.
Stavanger Aftenblads journalister får med 2,42 prosent et oppgjør nesten på linje med konsernkollegene i BT.
- Det er et relativt bra oppgjør. Det kom etter forhandlinger som var preget av bedre utsikter enn på samme tid i fjor, sier klubbleder Erlend Skarsaune.
Han viser til at nedbemanning ikke har overskygget årets forhandlinger. I tillegg sier han Aftenbladet har opplevd bedre annonsesalg på senhøsten.
- Det er enklere å forhandle i sånt klima. Det har blitt en positiv slutt på året. Det gir god stemning.
Stigeopprykk kommer i tillegg i begge avisene.
Flytter forhandlingene
Sjefredaktør Lars Helle i Aftenbladet sier at forhandlingene var gode og at begge parter måtte strekke seg. Han mener samtidig at oppgjøret endte i grenseland for hva selskapet kan klare.
- Men jeg er tilfreds med at vi har lagt dette bak oss, sier Helle.
Sjefredaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende beskriver oppgjøret i BT som relativt godt for sine journalister.
- Det endte høyere enn hva som var vår tanke, men det skal vi klare å håndtere. Det unner jeg dem, for det er en fin gjeng i BT. Også oppnådde vi en del andre ting, sier Hjertenes.
I begge avisene har det nemlig blitt forhandlet lønnsøkning like før julen setter inn for siste gang. Skjæringspunktet i BT og Aftenbladet flyttes fra 2018 til 1. april, noe som betyr at neste gang det skal forhandles lokalt er etter det sentrale hovedoppgjøret i 2018.
Det betyr også at oppgjørene det nå ble enighet om, også strekker seg tre måneder inn i 2018.
- Det er en fordel å forhandle sammen med mange av de andre mediehusene og etter de sentrale forhandlingene. Det som skjer der er relevant for de lokale forhandlingene. Det er også et bedre tidspunkt for å ha oversikt over økonomien enn desember, sier Hjertenes om hvorfor forhandlingstidspunktet er flyttet.
Schibsted-avisen Aftenposten forhandler allerede lokalt på våren.
Timesbasert ulempe
I BT er det også enighet om å legge om ulempesystemet fra dagens vakttillegg til et timebasert system.
- Det er noe vi jobber med sammen med klubben. Vi er enige om prinsippene, som er at det skal være nøytralt, det vil si at folk ikke skal merke en forskjell fra i dag. Vi skal sørge for at folk ikke kommer urimelig ut, sier BT-redaktøren.
Klubbleder Dag Idar Tryggestad i Bergens Tidende. Foto: Martin Huseby Jensen
