Fagpressenytt

For folk utenfor grøntnæringa kan det nesten være vanskelig å tro at nesten 90 prosent av potetene vi spiser i Norge, er dyrket i norsk jord. Særlig etter sommerens avisoverskrifter, der det ble spådd at prisen på poteter kunne komme opp i mer enn hundre kroner kiloen etter innføringa av prosenttoll. Men dit har vi altså kommet.
Nå er næringa i ferd med å gjøre det samme med agurker. Det er en lite omsnakket suksess at vi på ganske få år har lyktes så godt med vinterproduksjonen, at andelen norske agurker har økt fra 60 til over 80 prosent. Dette er bra eksempler på at næringa har jobbet systematisk og godt i markedet, og hatt med seg hele verdikjeden på å øke norskandelen.
- Nå bruker vi den samme modellen for å øke andelen av norske tomater. Der er vi fortsatt bare på om lag 50 prosent, forteller Gunn Jorunn Sørum, som er organisasjonssjef i Gartnerhallen.
Hun opplever at de har et godt samarbeid med dagligvarekjedene. For eksempel er bransjen med og støtter opp om prosjektet «Grøntløftet» gjennom Stiftelsen Norsk Mat og Opplysningskontoret for frukt og grønt, og har tydelige ambisjoner om å øke norskandelen.
Det som kanskje burde ha vært det letteste grepet vi kan gjøre, er at staten og kommunene begynner å kjøpe mer frukt og grønt fra norske produsenter.
- Vi jobber med prosjekter for å drive opp etterspørselen etter norsk frukt og grønt. I dagligvaremarkedet har vi en norskandel på 35 prosent, mens i offentlige innkjøp er norskandelen bare på vel 20 prosent, sier Gunn Jorunn.

SNART UT I FØDSELSPERMISJON
Vi befinner oss i de innbydende kontorarealene til Gartnerhallen på Kalbakken i Oslo, som de deler med Bama. På ett av de høye, runde bordene i fellesarealene står det et litt slunkent fruktfat. Det er et par bananer, klemetiner, litt druer og noen pærer.
- Importerte. Ikke bra, sier Gunn Jorunn, og skjærer litt grimaser mens hun ler.
Hun serverer e