Norsk Skogbruk
24.01.2025
Skogpolitikk er en tydelig del av partiprogrammene som utarbeides før høstens stortingsvalg. Koblingen mellom skog, klimamål og internasjonale forpliktelser er tydeligere enn før. Hovedinntrykket er også en overgang fra generelle ambisjoner til mer konkrete mål og tiltak.
Mandag 8. september er det stortingsvalg, og partiene er i ferd med å sluttføre arbeidet med programmene for neste periode. Utkastene er publisert på partienes nettsider, og skal vedtas på landsmøter denne våren - for det meste i mars og april.
De ni stortingspartiene har mye på hjertet, programutkastene spenner fra forbilledlige 56 sider fra Høyre, til MDGs ordrike 147 sider. I snitt drøyt 100 sider program per parti.
Norsk Skogbruk har tatt en for laget, og sett gjennom alle programmene med skogspørsmål for øyet. Vi har også sammenliknet med partiprogrammene for inneværende periode, for å se utviklingstrekk.
SKOGDEBATT I VÅRE SPALTER
Denne gjennomgangen er altså et destillat av oppunder 2000 sider med politikerspråk, som ikke alltid er lett å bli klok på. Kan vi ha lest feil, eller misforstått? Klart det. Er det politikere eller partier som føler seg feiltolket, eller at viktige poenger ikke ble med? Vi oppfordrer til å ta debatten i Norsk Skogbruk nå i månedene før valget (send gjerne debattinnlegg på e-post line.venn@norsk-skogbruk.no). Skogen er midt i skjæringspunktet for store samfunnsdiskusjoner og ulike interesser. Bruk anledningen til å fortelle våre lesere om deres prioriteringer i det vi mener er Skogtingsvalget 2025.
Greit, til saken. Hva er hovedinntrykket vårt etter denne gjennomgangen?
Skogens rolle i klimakampen er tydeligere enn før. Innovasjon og bioøkonomi for grønn verdiskaping er også gjengangere. Miljøvennlige transportalternativer (les: fra vei til bane) vektlegges mer.
Med en tydeligere kobling mellom skog, klimamål og internasjonale forpliktelser, mener vi også å se en overgang fra generelle ambisjoner (les: prat) til mer konkrete mål og tiltak.
Ser vi konturene av en mer ambisiøs skogpolitikk, på tvers av ideologiske skillelinjer?
TO SENTRALE SPØRSMÅL
Klima og kampen om arealene er de to helt sentrale spørsmålene i alt som har med skog å gjøre i disse dager. Det er ingen partier som er uenige i skogens betydning som karbonlager, og hvor viktig den er i klimakampen. Å legge til rette for økt karbonfangst og -lagring gj
Gå til medietDe ni stortingspartiene har mye på hjertet, programutkastene spenner fra forbilledlige 56 sider fra Høyre, til MDGs ordrike 147 sider. I snitt drøyt 100 sider program per parti.
Norsk Skogbruk har tatt en for laget, og sett gjennom alle programmene med skogspørsmål for øyet. Vi har også sammenliknet med partiprogrammene for inneværende periode, for å se utviklingstrekk.
SKOGDEBATT I VÅRE SPALTER
Denne gjennomgangen er altså et destillat av oppunder 2000 sider med politikerspråk, som ikke alltid er lett å bli klok på. Kan vi ha lest feil, eller misforstått? Klart det. Er det politikere eller partier som føler seg feiltolket, eller at viktige poenger ikke ble med? Vi oppfordrer til å ta debatten i Norsk Skogbruk nå i månedene før valget (send gjerne debattinnlegg på e-post line.venn@norsk-skogbruk.no). Skogen er midt i skjæringspunktet for store samfunnsdiskusjoner og ulike interesser. Bruk anledningen til å fortelle våre lesere om deres prioriteringer i det vi mener er Skogtingsvalget 2025.
Greit, til saken. Hva er hovedinntrykket vårt etter denne gjennomgangen?
Skogens rolle i klimakampen er tydeligere enn før. Innovasjon og bioøkonomi for grønn verdiskaping er også gjengangere. Miljøvennlige transportalternativer (les: fra vei til bane) vektlegges mer.
Med en tydeligere kobling mellom skog, klimamål og internasjonale forpliktelser, mener vi også å se en overgang fra generelle ambisjoner (les: prat) til mer konkrete mål og tiltak.
Ser vi konturene av en mer ambisiøs skogpolitikk, på tvers av ideologiske skillelinjer?
TO SENTRALE SPØRSMÅL
Klima og kampen om arealene er de to helt sentrale spørsmålene i alt som har med skog å gjøre i disse dager. Det er ingen partier som er uenige i skogens betydning som karbonlager, og hvor viktig den er i klimakampen. Å legge til rette for økt karbonfangst og -lagring gj
