Fagpressenytt

- Jeg har en avmakt jeg kjenner på, dette flyter ut. Det handler om spenninger, sier Goksøyr.
Hun snakker om tematikken hun tar opp i debutboka, den prisbelønte novellesamlingen «Slemme jenter».
Mummikoppene på glassbordet har fått svart kaffe, og sønnen Lars (7 måneder) åler seg rundt på gulvteppet under skråtakene i en trendy bydel på Oslo Øst. Innekattene Tsunami og Gandhi slapper tidvis av når de ikke smyger seg rundt eller hopper opp i karmen.
Goksøyrs mann er på jobb, hennes mammapermisjon som jurist i et direktorat nærmer seg slutten.
I de sju novellene i debutboka serverer Goksøyr jenter og kvinner som møter arbeidslivet fra ulike vinkler.
- Arbeidslivets utfordringer er viktige fordi det er en så stor del av livet vårt, sier forfatteren.
Det handler om folk på jobb, arbeidsfolk eller de langt unna sjefsstolen. Karakterene møter maktstrukturer, fordommer, rasisme og noe som kan være overgrep. De er lavtlønte eller kjenner på annerledeshet.
- De har destruktive tendenser på ulike måter, utfordrer konvensjoner eller føler et ubehag med livsvilkårene sine, og utfordrer dem.
- Mange av oss lever små liv, og kan kjenne på store følelser i det.

Kjenner seg igjen i egen tekst
Selv tok Goksøyr klassereisen fra bygda på Nord-Vestlandet til storbyen. Hun kjenner seg igjen i egne novellefigurer. Bakgrunnen hennes går ikke bort.
- Tekstene mine er preget av mitt verdenssyn og mitt verdensbilde.
Hun vokste opp på øya Runde ytterst i havgapet på Sunnmøre, der naturen dominerer, og de lokale fuglene er i flertall.
Som barn løp hun i fjæra eller lå på magen ved bratte stup for å kikke ned.
Faren er elektriker og reiste rundt på verdenshavene for å jobbe på rigg eller skip. I Thailand møtte han moren, en kvinne fra fattige kår.
Da lille Monica var tre år, flyttet de til Norge. Mora fikk jobb med å vaske kontor og på en fisk