Forskerforum
10.06.2024
Et springende essay der misnøyen med å være norsk mann står i veien for tidvis gode betraktninger om Europas samtidshistorie.
F rihetens grense lover en analyse av «den eksistensielle utryggheten som har oppstått i Europa, og undersøker hvordan nåtiden er koblet til historie og geografi», og den institusjonsløse historikeren Langeland tar oss fra Kirkenes i nord til Tyrkia i sør, langs «Natos nye frontlinje». Røde tråder finnes, med gode betraktninger om hvordan imperier har oppstått og forsvunnet, og bokens klareste passasjer er gode og innsiktsfulle: Putin er «tvunget til å skape verdensrevolusjon slik hans russiske forgjengere Lenin, Trotskij og Stalin gjorde, men denne gangen fra høyre». Det er drypp av både lokal og global historie, men dessverre vil den som forventer velformulerte refleksjoner og sylskarpe sammenhengende analyser, i all hovedsak bli skuffet. I stedet springer boken av gårde som en blanding av reiseroman, historiske faktaopplysninger, Google-journalistikk, ugjennomtrengelige refleksjoner over frihetens mentale og fysiske grenser, og ikke minst klikk-åte-aktige utfall mot Norge og kvinnene som bor h
Gå til mediet