Jeg vil ikke tilpasse meg verden. Jeg er tilpasset meg selv. AnaÃs Nin
Sjelden har en så liten føring fått en så stor betydning for skoleverket som denne lille passusen. Tilpasset opplæring er blitt et universalmiddel i forhold til å møte alle elever med vansker og omfavnes av så å si alle. Og dette skjer samtidig som spesialundervisning kommer mer og mer i miskreditt.
Tilpasset opplæring er et vanskelig begrep å operasjonalisere. Problemet oppstår når tilpasset opplæring skal nedfelles i pedagogisk praksis og defineres i formål, innhold og konkrete tiltak. Forklaringen er at undervisning er en kompleks praksis. Mange hensyn skal tas, og det finnes ikke enkle og evigvarende løsninger. Elevene er forskjellige, lærerne er forskjellige, skolene er forskjellige osv. Dessuten er situasjonene forskjellige i skolehverdagen, og kontekstuelle forhold kommer ofte inn som en stor og lite forutsigbar faktor. Tilpasset opplæring er derfor på ingen måte et statisk begrep, men et begrep som gis ulike meninger og forståelser i ulike diskurser/sammenhenger.
Erkjennelsen er kan hende at TPO er noe som må nedfelles i en felles praksis på den enkelte skole, i det enkelte klasserom i forhold til hver enkelt elev i en gitt situasjon. Begrepet må holdes varmt og diskuteres, tenkes gjennom ofte og tilpasses nye settinger. Hele tiden må ny kompetanse og erfaringer stadig videreutvikles. Målet er å finne fram til gode løsninger der enkeltelevene kan føle seg ivaretatt både faglig og sosialt. Hovedmålet med tilpasningene må hele tiden være at alle elever får utnyttet sitt læringspotensial på en god måte og at alle elever føler seg sett, forstått og ivaretatt. I dette ligger at en må ha en tanke om at elevene er hele mennesker. Det er ikke nok å tilrettelegge bare for fagene norsk, matematikk og engelsk. Lærere må ha en tanke om at eleven må kunne få lykkes på fler
