Fjell og Vidde
30.04.2024
Jeg holdt utsiden av håndflatene mot ansiktet i varm aprilsol, og tenkte alltid at jeg luktet jord.
Jeg hadde en forestilling om at vi kom nærmere jorden når snøen forsvant og islagene tinte, hvilket i og for seg var riktig, men det var noe mer der, noe mindre pragmatisk, en opplevelse av å være et vesen tett på naturen, selv om det bare var en furulund bak et rekkehus.
At det egentlig var lukten av solsvidd vinterhud fornektet jeg så lenge jeg kunne, og jeg er takknemlig for hver plutselige varme vårdag jeg har stått i det skarpe lyset og kjent meg som en slags pla
Gå til medietAt det egentlig var lukten av solsvidd vinterhud fornektet jeg så lenge jeg kunne, og jeg er takknemlig for hver plutselige varme vårdag jeg har stått i det skarpe lyset og kjent meg som en slags pla