Utdanning
12.04.2024
Ved Garnes skule skifta dei fokus frå dei som strever med læring, til å gje fleire meir avansert stoff. Det har alle tent på.
Etter at femteklassingen Malvin Olai Myklebust valde høgare vanskegrad i matematikken, merka han at faget blei gøyare.
- Eg har likt veldig godt å få flei e utfordringar, seier han.
Og nettopp dette var teorien til forskargruppa ved NLA Høgskolen, som i 2016 begynte å jobbe med tilpassa opplæring for elevar med stort læringspotensial.
- Meir fag, meir avansert stoff og større faglege utfordringar kan vere vegen til høgare trivsel og betre sosial funksjon for ein del elevar, seier Inge Andersland, som ledet NLA-forskargruppa. Han er førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk (RLE) ved Høgskulen på Vestlandet.
Nøkternt mål
Garnes skule var ein av to Bergen-skular som gjennom eit toårig Dekomp-prosjekt (Desentralisert ordning for kompetanseutvikling) samarbeidde med NLA Høgskolen om å utvikle undervisning spesielt tilrettelagt for elevar med stort læringspotensial. Skulen sette seg eit nøkternt mål: På to år skulle dei bli litt betre i å tilpasse til elevar med stort læringspotensial - og det trudde dei alle elevane ville tene på.
- Det målet hjelpte oss til å senke skuldrene, seier Ole Bjelland Jacobsen, kontaktlærar på 7. trinn.
Han føler ikkje at prosjektet har revolusjonert korleis han underviser. Det er heller snakk om små justeringar. Samtidig merker han at han og dei andre lærarane har fått eit endra tankesett, både når dei prøver å forstå elevane, og når dei planlegg undervisninga.
Karianne Ekeberg Garnes, kontaktlærar på 3. trinn, seier seg einig.
- Før har vi hatt absolutt mest fokus på dei som strever med læring. Det er flei e ting vi gjer annleis no, spesielt det at vi tenkjer meir på at elevane kan ha stort læringspotensial, seier ho.
- Elevane kan skilje seg ut på eitt eller anna vis. Dei kan vere rastlause, lære på ein annan måte, vere kritiske, kjede seg, ramsar ho opp.
Jacobsen fortel om korleis elevane kan tenkje annleis og løyse ting på heilt andre måtar enn det som er venta.
- For all del, gjer det på din måte, seier han til elevane då.
Nokre gongar lar han elevane sjølv velje om dei vil følgje undervisninga eller lære seg stoffet på eiga hand.
Godtar at elevane veit meir enn dei
Lærarane lar gjerne elevane med stort læringspotensial gå fort fram, droppe repetering og fordjupe seg i tema dei interesserer seg for
Gå til mediet- Eg har likt veldig godt å få flei e utfordringar, seier han.
Og nettopp dette var teorien til forskargruppa ved NLA Høgskolen, som i 2016 begynte å jobbe med tilpassa opplæring for elevar med stort læringspotensial.
- Meir fag, meir avansert stoff og større faglege utfordringar kan vere vegen til høgare trivsel og betre sosial funksjon for ein del elevar, seier Inge Andersland, som ledet NLA-forskargruppa. Han er førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk (RLE) ved Høgskulen på Vestlandet.
Nøkternt mål
Garnes skule var ein av to Bergen-skular som gjennom eit toårig Dekomp-prosjekt (Desentralisert ordning for kompetanseutvikling) samarbeidde med NLA Høgskolen om å utvikle undervisning spesielt tilrettelagt for elevar med stort læringspotensial. Skulen sette seg eit nøkternt mål: På to år skulle dei bli litt betre i å tilpasse til elevar med stort læringspotensial - og det trudde dei alle elevane ville tene på.
- Det målet hjelpte oss til å senke skuldrene, seier Ole Bjelland Jacobsen, kontaktlærar på 7. trinn.
Han føler ikkje at prosjektet har revolusjonert korleis han underviser. Det er heller snakk om små justeringar. Samtidig merker han at han og dei andre lærarane har fått eit endra tankesett, både når dei prøver å forstå elevane, og når dei planlegg undervisninga.
Karianne Ekeberg Garnes, kontaktlærar på 3. trinn, seier seg einig.
- Før har vi hatt absolutt mest fokus på dei som strever med læring. Det er flei e ting vi gjer annleis no, spesielt det at vi tenkjer meir på at elevane kan ha stort læringspotensial, seier ho.
- Elevane kan skilje seg ut på eitt eller anna vis. Dei kan vere rastlause, lære på ein annan måte, vere kritiske, kjede seg, ramsar ho opp.
Jacobsen fortel om korleis elevane kan tenkje annleis og løyse ting på heilt andre måtar enn det som er venta.
- For all del, gjer det på din måte, seier han til elevane då.
Nokre gongar lar han elevane sjølv velje om dei vil følgje undervisninga eller lære seg stoffet på eiga hand.
Godtar at elevane veit meir enn dei
Lærarane lar gjerne elevane med stort læringspotensial gå fort fram, droppe repetering og fordjupe seg i tema dei interesserer seg for
