Utdanning
12.04.2024
Dalende motivasjon, masterskepsis og praksissjokk til tross: Lærerstudentene vil jobbe i skolen.
- Jeg er veldig klar for å bli lærer, sier Sharmika Raventhiran.
24-åringen fra Lillestrøm er femteårsstudent ved lærerutdanningen på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Akkurat nå står hun midt blant ivrige andreklassinger på Rosten skole. Alle vil bli med på bilde med Sharmika.
Selv mener hun å ha truffet innertier med sitt utdanningsvalg.
- Jeg var veldig motivert da jeg begynte på lærerutdanningen. Jeg er like motivert ennå, faktisk.
Det er jo en slags trøst for dem som engster seg for læreryrkets framtid. En undersøkelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), viser også at to tredjedeler av de spurte studentene trives godt på studiet. Sju av ti sier også at de vil jobbe som lærere når de er ferdige. Bare 6 prosent vil ikke det.
Likevel er det ikke å stikke under stol at lærerutdanningen er i krise. Søkertallene har falt som steiner over fle e år. De som velger utdanningen, er heller ikke bare fornøyde. Mange forteller i NOKUT-undersøkelsen at motivasjonen faller i studietiden. Nesten en fjerdedel av studentene ser heller ikke noe poeng med masteroppgaven. Én av dem er Magnus Malones.
Masterkritikk
21-åringen fra Åndalsnes er andreårsstudent ved NTNU-lærerutdanningen. Han forteller at han var veldig motivert ved studiestart og trekker frem praksisperiodene som det mest positive så langt.
- Lærerne ute på skolene tar godt imot oss, og vi lærer mye rundt yrket som du ikke får på utdanningen, sier han.
- Det var jo litt skummelt med tre voksne som satt bakerst i rommet, med notatblokk, men elevene var veldig godt forberedt på at de skulle få en praktikant. De yngste elevene var så godhjerta mot meg. De rakk opp handa for å minne meg på ting jeg kanskje hadde glemt.
Masteroppgaven derimot, den skulle han gjerne vært foruten.
- Den er helt ubrukelig for min del, for å kunne undervise i fag på barneskolen, sier han.
21-åringen ville heller hatt mer praksis. Eventuelt muligheten til å fylle på med et fag til. Sharmika Raventhiran, som nærmer seg utdanningsslutten, ser det slik: - Jeg ser mange av fordelene arbeidet med masteroppgaven kan ha. Den gir oss nyttige verktøy og erfaringer for å jobbe systematisk og forskningsbasert i klasserommet. Jeg tar bl
Gå til mediet24-åringen fra Lillestrøm er femteårsstudent ved lærerutdanningen på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Akkurat nå står hun midt blant ivrige andreklassinger på Rosten skole. Alle vil bli med på bilde med Sharmika.
Selv mener hun å ha truffet innertier med sitt utdanningsvalg.
- Jeg var veldig motivert da jeg begynte på lærerutdanningen. Jeg er like motivert ennå, faktisk.
Det er jo en slags trøst for dem som engster seg for læreryrkets framtid. En undersøkelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), viser også at to tredjedeler av de spurte studentene trives godt på studiet. Sju av ti sier også at de vil jobbe som lærere når de er ferdige. Bare 6 prosent vil ikke det.
Likevel er det ikke å stikke under stol at lærerutdanningen er i krise. Søkertallene har falt som steiner over fle e år. De som velger utdanningen, er heller ikke bare fornøyde. Mange forteller i NOKUT-undersøkelsen at motivasjonen faller i studietiden. Nesten en fjerdedel av studentene ser heller ikke noe poeng med masteroppgaven. Én av dem er Magnus Malones.
Masterkritikk
21-åringen fra Åndalsnes er andreårsstudent ved NTNU-lærerutdanningen. Han forteller at han var veldig motivert ved studiestart og trekker frem praksisperiodene som det mest positive så langt.
- Lærerne ute på skolene tar godt imot oss, og vi lærer mye rundt yrket som du ikke får på utdanningen, sier han.
- Det var jo litt skummelt med tre voksne som satt bakerst i rommet, med notatblokk, men elevene var veldig godt forberedt på at de skulle få en praktikant. De yngste elevene var så godhjerta mot meg. De rakk opp handa for å minne meg på ting jeg kanskje hadde glemt.
Masteroppgaven derimot, den skulle han gjerne vært foruten.
- Den er helt ubrukelig for min del, for å kunne undervise i fag på barneskolen, sier han.
21-åringen ville heller hatt mer praksis. Eventuelt muligheten til å fylle på med et fag til. Sharmika Raventhiran, som nærmer seg utdanningsslutten, ser det slik: - Jeg ser mange av fordelene arbeidet med masteroppgaven kan ha. Den gir oss nyttige verktøy og erfaringer for å jobbe systematisk og forskningsbasert i klasserommet. Jeg tar bl
