Norsk Skogbruk
26.01.2024
- Skogsentreprenørenes daglige drift går ofte omtrent i null, lønnsomhet reddes gjerne ved maskinbytter. Dette er ikke noen god strategi, spesielt ikke for mindre entreprenører. Mitt klare råd til entreprenørene er å sørge for lønnsomhet i alt man gjør, ned til den enkelte drift.
Bjørn Lauritzen er fagsjef for skog i Maskinentreprenørenes Forbund, MEF. Det betyr at han betjener 130 medlemsbedrifter som til sammen står for rundt to tredeler av landets avvirkning. Og han kan konstatere at det for tiden skjer betydelige strukturendringer i denne gruppen. Virksomhetene blir større og tømmeraktørene engasjerer seg på eiersiden.
- Er dette en god eller uønsket utvikling?
- MEF blander seg ikke opp i eierstrukturen hos våre medlemsbedrifter. Men det er ikke overraskende at tømmeraktørene vil ha mest mulig kontroll over verdikjeden. I tillegg har vi lenge hatt et marked i ubalanse, med 5-6 store oppdragsgivere og 2-300 tilbydere. Dette er en av årsakene til den lave lønnsomheten i bransjen. Det vi er opptatt er at entreprenørene selv skal kunne bestemme hvilke avtaler de vil inngå og ha innflytelse på hvilke priser de skal kjøre for.
- Det har vel i det hele tatt blitt noe bedre å være skogsentreprenør de siste årene?
- Både og. Avtalene har gjennomgående blitt bedre, det er blitt vanlig å regulere prisene etter den såkalte skogsmaskinind
Gå til mediet- Er dette en god eller uønsket utvikling?
- MEF blander seg ikke opp i eierstrukturen hos våre medlemsbedrifter. Men det er ikke overraskende at tømmeraktørene vil ha mest mulig kontroll over verdikjeden. I tillegg har vi lenge hatt et marked i ubalanse, med 5-6 store oppdragsgivere og 2-300 tilbydere. Dette er en av årsakene til den lave lønnsomheten i bransjen. Det vi er opptatt er at entreprenørene selv skal kunne bestemme hvilke avtaler de vil inngå og ha innflytelse på hvilke priser de skal kjøre for.
- Det har vel i det hele tatt blitt noe bedre å være skogsentreprenør de siste årene?
- Både og. Avtalene har gjennomgående blitt bedre, det er blitt vanlig å regulere prisene etter den såkalte skogsmaskinind
