Norsk Skogbruk
26.01.2024
På rundt 30 000 dekar driver far og sønn sitt «avdelingsskogbruk» nord og sør for Rena. Hver avdeling er et naturlig avgrenset område. Her legges et nettverk av driftsveier som tillater skjøtsel hvert femte til tiende år. - Det gir både merverdi og en mer robust fremtidsskog.
Oppdaterte sertifiseringsstandarder krever endringer i den tradisjonelle skogsdrifta, mer lukkede hogster og nye hensyn. Dette henger sammen med kontinentale krav. EU er stadig mer aktiv i skogpolitikken. I denne sammenhengen er «stedstilpasset skogbruk» et begrep som går igjen. Men hva innebærer det, og er det noen som driver det man vil kalle stedstilpasset skogbruk rundt omkring i Norge i dag? Hvordan gjøres det i så fall i de ulike landsdelene? Norsk Skogbruk forsøker å undersøke dette i ny serie om temaet og søker samtidig bevisste skogeiere som vil fortelle om sin måte å drive egen skog på, tilpasset forholdene der de bor.
Det mener Tim og Henri Knackstedt, som med det setter et helt nytt preg på skogen rundt Rena.
«KONTINENTALT» SKOGBRUK
Far Tim kom fra Göttingen i Tyskland til Norge i 2000, og hadde med seg en kontinental måte å tenke skogbruk på allerede da. I 2007 kjøpte han gården Brudefallet sør for Rena på omtrent 20 000 dekar, derav rundt halvparten produktivt, og har nå 17 års erfaring med sin driftsmetode. Sønnen Henri (24) overtok i fjor naboeiendommen, nord for Rena, Sorknes gård på 45 000 dekar (rundt 20 000 dekar produktivt) - kjøpet alle har skrevet om på 61,3 millioner kroner. Her har han slått seg til på tre rom i den ene enden av det store rosa hovedhuset med jemthunden sin, Pan, og trives etter nesten ett års fartstid.
DEGENERERT SKOG
- Faren min har 17 års erfaring med disse metodene, og nå begynner jeg på denne eiendommen. Men egentlig driver vi begge eiendommene sammen, forteller Henri, som har brukt det siste året på å etablere driftsveier på kryss og tvers i mange av de nesten ugjennomtrengelige bestandene på eiendommen. - Det ville være løgn å si at den har vært veldrevet ut fra skoglige skjøtselsprinsipper, mener en litt forsiktig Henri som ikke vil kritisere noen. Men faktum er at den rådende praksisen i området, kanskje så langt tilbake som 100 år, har vært å høste fra øverste hylle og la resten stå, med påfølgende liten eller in
Gå til medietDet mener Tim og Henri Knackstedt, som med det setter et helt nytt preg på skogen rundt Rena.
«KONTINENTALT» SKOGBRUK
Far Tim kom fra Göttingen i Tyskland til Norge i 2000, og hadde med seg en kontinental måte å tenke skogbruk på allerede da. I 2007 kjøpte han gården Brudefallet sør for Rena på omtrent 20 000 dekar, derav rundt halvparten produktivt, og har nå 17 års erfaring med sin driftsmetode. Sønnen Henri (24) overtok i fjor naboeiendommen, nord for Rena, Sorknes gård på 45 000 dekar (rundt 20 000 dekar produktivt) - kjøpet alle har skrevet om på 61,3 millioner kroner. Her har han slått seg til på tre rom i den ene enden av det store rosa hovedhuset med jemthunden sin, Pan, og trives etter nesten ett års fartstid.
DEGENERERT SKOG
- Faren min har 17 års erfaring med disse metodene, og nå begynner jeg på denne eiendommen. Men egentlig driver vi begge eiendommene sammen, forteller Henri, som har brukt det siste året på å etablere driftsveier på kryss og tvers i mange av de nesten ugjennomtrengelige bestandene på eiendommen. - Det ville være løgn å si at den har vært veldrevet ut fra skoglige skjøtselsprinsipper, mener en litt forsiktig Henri som ikke vil kritisere noen. Men faktum er at den rådende praksisen i området, kanskje så langt tilbake som 100 år, har vært å høste fra øverste hylle og la resten stå, med påfølgende liten eller in
