Advokatbladet
13.12.2023
I HR-2023-2098-A var faktum i korthet at en mann som led av paranoid schizofreni, hadde skutt og drept sin far. Han hadde også skutt etter farens samboer uten å treffe henne.
Gjerningspersonen var utilregnelig i gjerningsøyeblikket på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand, og ble av tingretten dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. Arveretten ble ikke fradømt. Straffedommen ble ikke anket, men spørsmålet om fradømmelse av arverett ble anket. Lagmannsretten kom til at arveretten skulle fradømmes.
Høyesterett var delt. Et flertall på tre dommere kom til at arveretten ikke skulle fradømmes, mens mindretallet - to dommere - kom til samme resultat som lagmannsretten.
Førstvoterende som talsperson for flertallet tok utgangspunkt i arveloven § 72 første ledd. Etter denne bestemmelsen kan en arving som er dømt for en straffbar handling mot arvela
Gå til medietHøyesterett var delt. Et flertall på tre dommere kom til at arveretten ikke skulle fradømmes, mens mindretallet - to dommere - kom til samme resultat som lagmannsretten.
Førstvoterende som talsperson for flertallet tok utgangspunkt i arveloven § 72 første ledd. Etter denne bestemmelsen kan en arving som er dømt for en straffbar handling mot arvela
