Bondebladet
30.11.2023
Bondelaget er uenig i at redusert kjøttkonsum bør være en driver for skjerpede klimakutt i jordbruket fram til 2050.
Økonomisk pressede bønder i ei dyrtid, forventes samtidig å få ned egne klimagassutslipp både mer og raskere enn hittil. Forventningen er fremmet av både regjeringa i statsbudsjett-forslaget for 2024, opposisjonspartier på Stortinget og Klimautvalget 2050.
Sistnevnte instans leverte 27. oktober en 267 sider lang utredning kalt «Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050». Rapporten, som også ser på veivalg for norsk jordbruk, ligger nå på Klima- og miljødepartementets bord.
Norges Bondelag håper den sendes på høring.
Uenige i premiss om kjøttkutt
Klimautvalg 2050 tar også for seg forholdet mellom kostholdsendringer og klimagassutslipp i jordbruket:
«Det er ikke et mål at flere skal slutte helt å spise kjøtt, menutslipp framatproduksjon kan reduseres dersom det blir enklere å redusere kjøttkonsumet slik at forbruk og produksjon nedskaleres», heter det i rapporten. Utvalget legger til at det for «en del forbrukere trolig er betydelige barrierer for slik endring».
Som Bond
Gå til medietSistnevnte instans leverte 27. oktober en 267 sider lang utredning kalt «Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050». Rapporten, som også ser på veivalg for norsk jordbruk, ligger nå på Klima- og miljødepartementets bord.
Norges Bondelag håper den sendes på høring.
Uenige i premiss om kjøttkutt
Klimautvalg 2050 tar også for seg forholdet mellom kostholdsendringer og klimagassutslipp i jordbruket:
«Det er ikke et mål at flere skal slutte helt å spise kjøtt, menutslipp framatproduksjon kan reduseres dersom det blir enklere å redusere kjøttkonsumet slik at forbruk og produksjon nedskaleres», heter det i rapporten. Utvalget legger til at det for «en del forbrukere trolig er betydelige barrierer for slik endring».
Som Bond
