Bondebladet
23.11.2023
James Rebanks oppfordrer bønder til å gå ut av komfortsonen, drive innovasjon innenfor dagens rammevilkår, og inngå allianser med miljøer som er bekymra for totalutviklingen i næringa.
Den engelske saue- og storfebonden James Rebanks har med åra også blitt en populær og prisbelønt forfatter. Han har en internasjonal leserkrets som også omfatter mange nordmenn.
Rebanks første bok, «Sauebondens liv» (2015), ble en stor suksess. Oppfølgeren, «English pastoral» (2020), vant den britiske Wainwright-prisen i kategorien som tar for seg natur.
9. og 10. november var han til stede under konferansen «Storfe 2023» på Gardermoen. Over 500 mennesker deltok, hvorav brorparten storfebønder. Rebanks var blitt invitert av arrangørene til å holde innlegg. Bondebladet fikk i forkant et langt og eksklusivt intervju.
- Må være problemløsere
Hans hovedbudskap til de norske storfebøndene, og i hans siste bok, er at bøndene må se på hvordan de selv kan bidra til å løse utfordringene i næringa.
Bonden i Lake District oppfordrer til bred alliansebygging snarere enn skyttergravskrig.
- Jeg tror lidenskapelig på at bønder kan være problemløsere snarere enn problemskapere. Jeg tror vi må være veldig progressive, proaktive og klar over hva folk nå er bekymra for. Akademikere snakker om at vi har en sosial lisens til å drive landbruk. Så lenge vi gjør dette riktig, lar de oss holde på, men om vi ikke lytter til folk som uttrykker bekymring for biologisk mangfold, velferd, forurensning og klimaendringer, og dersom vi oppfører oss som om vi vet bedre, tror jeg vi vil miste denne tilliten. Og den tilliten er det viktigste vi har, sier James Rebanks til Bondebladet.
Han mener én fallgruve for bonden er å klage på at ikke alt er som i gamle dager. En annen fallgruve er å tro at man bare kan se til gården og dyra på samme måte som før - uavhengig av hva som skjer utenfor gården.
- Norske storfeprodusenter er nødt til å ha et narrativ som går på hvor viktige de er for å løse problemer - snarere enn at folk bør synes synd på dem, eller at bøndene må kjempe mot noen. Produsentene må være klare på hvordan de kan løse problemene vi her snakker om. Da må vi være briljante beitebrukere og jordbehandlere. Jeg prøver selv å utfordre hva som er mulig med hensyn til karbonlagring i jorda, biologisk mangfold og friske dyr, påpe
Gå til medietRebanks første bok, «Sauebondens liv» (2015), ble en stor suksess. Oppfølgeren, «English pastoral» (2020), vant den britiske Wainwright-prisen i kategorien som tar for seg natur.
9. og 10. november var han til stede under konferansen «Storfe 2023» på Gardermoen. Over 500 mennesker deltok, hvorav brorparten storfebønder. Rebanks var blitt invitert av arrangørene til å holde innlegg. Bondebladet fikk i forkant et langt og eksklusivt intervju.
- Må være problemløsere
Hans hovedbudskap til de norske storfebøndene, og i hans siste bok, er at bøndene må se på hvordan de selv kan bidra til å løse utfordringene i næringa.
Bonden i Lake District oppfordrer til bred alliansebygging snarere enn skyttergravskrig.
- Jeg tror lidenskapelig på at bønder kan være problemløsere snarere enn problemskapere. Jeg tror vi må være veldig progressive, proaktive og klar over hva folk nå er bekymra for. Akademikere snakker om at vi har en sosial lisens til å drive landbruk. Så lenge vi gjør dette riktig, lar de oss holde på, men om vi ikke lytter til folk som uttrykker bekymring for biologisk mangfold, velferd, forurensning og klimaendringer, og dersom vi oppfører oss som om vi vet bedre, tror jeg vi vil miste denne tilliten. Og den tilliten er det viktigste vi har, sier James Rebanks til Bondebladet.
Han mener én fallgruve for bonden er å klage på at ikke alt er som i gamle dager. En annen fallgruve er å tro at man bare kan se til gården og dyra på samme måte som før - uavhengig av hva som skjer utenfor gården.
- Norske storfeprodusenter er nødt til å ha et narrativ som går på hvor viktige de er for å løse problemer - snarere enn at folk bør synes synd på dem, eller at bøndene må kjempe mot noen. Produsentene må være klare på hvordan de kan løse problemene vi her snakker om. Da må vi være briljante beitebrukere og jordbehandlere. Jeg prøver selv å utfordre hva som er mulig med hensyn til karbonlagring i jorda, biologisk mangfold og friske dyr, påpe
