BUSKAP
12.12.2016
(HØY). Et helt motsatt bilde ser vi i Scenario C1 og C2, der antall melkekyr er økt med 40 - 50 prosent sammenliknet med sitasjonen i 2012.
Forskjellene i det relative antallet av melkekyr og ammekyr gjenspeiles i kjøttproduksjonen fra de to populasjonene (figur 2). Mens kjøttproduksjonen fra melkebrukene blir betydelig redusert i de høyintensive alternativene, og særlig når produksjonsmålet for melk holdes på dagens nivå (1500 mill.liter), er bildet helt motsatt for de moderate ytelsesalternativene.
Det store spørsmålet er da hvordan disse store forskjellene i størrelse av de to populasjonene og ikke minst relativ produksjon av melk og kjøtt slår ut i klimagassutslipp per kg produkt (melk og storfekjøtt) og i totale utslipp fra en samlet storfenæring.
Beregninger av klimagassutslipp
Som for tidligere resultater er klimagassutslippene beregnet ved bruk av to modeller; HolosNor utviklet for norsk kombinert melk- og kjøttproduksjon, og den irske modellen (BEEFGEM) tilpasset norske produksjonsforhold for ammeku. Begge modeller inkluderer både direkte og indirekte utslippskilder, slik som metangassutslipp fra dyr og gjødsel og CO2 fra drivstoff, energi og kunstgjødselproduksjon. Karbonbinding i jord som følge av grovfôrdyrking og beite er inkludert i HolosNor men ikke i den irske modellen. Det er utviklet en rekke modeller internasjonalt for å beregne klimagassutslipp fra husdyr, og de kan til dels være nokså ulike i hvilke faktorer som inngår. Man bør derfor unngå direkte sammenlikninger av resultater beregnet med ulike modeller og for ulike produksjonsforhold. En ny norsk klimagassmodell tilpasset ammek


































































































