6. desember kom PISA-undersøkelsen, den årlige målingen på hvordan den står til med den norske skolen, sammenlignet med resten av verden. PISA er som kjent et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisation for economic cooperation and development), som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
Det var mye positivt ved resultatene lest med norske briller og det mangler ikke på ambisjoner om å gjøre norske skoler til verdens beste. I alle fall er det et uttalt politisk mål. Da er det på tide å ta realitetene innover seg.
Uansett hva man måtte mene om undersøkelsen gir den en viss pekepinn om hvordan det står til i det norske skoleverket. Og i dette arbeidet er mange opptatt av kvaliteten på lærere, undervisning og lærerutdanning. Slik skal det jo være. Kvaliteten på læremidler, derimot, får overraskende liten oppmerksomhet. Og det er underlig. Lærebøker, nettsteder, programvarer og andre virkemidler er helt sentralt - " om ikke avgjørende - " i arbeidet for å nå ambisiøse mål. Disse er utviklet på bakgrunn av læreplaner til bruk i undervisningen for å bidra til elevers læring. I de fleste læreres undervisning er dette sentrale hjelpemidler. De er viktige i høyere utdanning også. Faglærere bestemmer pensum, og fagbøker står på pensuml
