Norsk Skogbruk
25.05.2023
For en middels stor gårdsskog vil en tilpasset 20 % forlengelse av omløpstida, gi en femdobling av verdiskapningen ved økt opptak og lagring av CO2 i de neste tretti år. Det mener artikkelforfatterne som har regnet på hva for lenget omløpstid på en gårdsskog kan bety for karbonopptak og verdiøkning for skogeier.
I artikkelen om karbonfangst i skog i Norsk Skogbruk nr 1-2023 uttrykker skogeier Sigurd Ole Ruud at «Det er liten tvil om at kostnaden ved å øke bindingen gjennom fornuftige aktiviteter i verdikjeden skog - marked er lav i forhold til alle andre tiltak». Denne problemstillinga ønsker vi å belyse for en gårdsskog med et økonomisk drivbart skogsareal på 3609 daa, der vi sammenligner resultatet av to avvirkingsstrategier. I det første alternativet bestemmes hogsttidspunktet etter krav til viserprosent 3 % og i det andre etter biologisk hogstmodenhet pluss 20 %.
ØKONOMISK DRIVBAR SKOG PÅ GÅRDEN ØY
Skogen ble utsett for dimensjonshogst fram til 1930, og deretter plukkhogst, stripehogst og småflateforynging fram til 1960 da flatehogst og forynging med planting ble innført. Før den tid var all forynging naturlig. I perioden 1964 til 2020 har det i gjennomsnitt vært avvirka 760 kbm per år. Det er laga fire driftsplaner, den siste i 2020, som er grunnmaterialet i denne analysen, tabell 1 (se neste oppslag). Storparten av hogstklasse 5 er på svakere boniteter. Det stående volumet er 18808 kbm hvorav 53 % finnes i hogstklasse 5. Driftsplanen i 2020 kom fram til ei produksjonsevne til skogen på 1180 kbm/år og et ballansekvantum de første 20 åra på 620 kbm/år.
AVVIRKNINGSSTRATEGI - VALG AV HOGSTMODENHETSALDER
Eieren er opptatt av «det grønne skiftet» samtidig som han ønsker å drive eiendommen for å oppnå tilfredsstillende fortjeneste. Vi har derfor regnet på to alternative omløpstider: å hogge ved økonomisk hogstmodenhetsalder (med viserprosent 3 % i hht Skoghåndboka) (alt 1.) - eller å hogge 20 % senere enn biologisk hogstmodenhetsalder (alt 2.) Vi ser av denne oppstillingen at vårt alternativ 1 tilfredsstiller minstekravet til PEFC Skogstandard som Regjeringa har satt som laveste hogstsalder i stortingsmelding om Klimaplan for 2021-2030. Les mer om denne i Norsk Skogbruk nr 1/2021.
Forskjellen mellom disse to alternativene varierer fra 30 til 72 år. Allerede i 2007 kom forskerne Petter Nilsen, Kåre Hobbelstad og Nicolas Clarke fram til at høyest binding av karbon oppnås ved å forlenge omløpstidene på 30-50 år på middels bonitet. Senere undersøkelser ved NIBIO nyanserer bildet. Forsker Jogeir Stokland sier til Norsk Skogbruk i nummer 4-2021: «Gammel plukkhogd skog binder karbon lenger enn vi har trodd. Skogen kan med fordel stå 50-100 år lenger enn hogstmoden alder». Stokland uttrykker det samme som er vårt budskap: «Klimagevinsten krever imidlertid at skogeierne er
Gå til medietØKONOMISK DRIVBAR SKOG PÅ GÅRDEN ØY
Skogen ble utsett for dimensjonshogst fram til 1930, og deretter plukkhogst, stripehogst og småflateforynging fram til 1960 da flatehogst og forynging med planting ble innført. Før den tid var all forynging naturlig. I perioden 1964 til 2020 har det i gjennomsnitt vært avvirka 760 kbm per år. Det er laga fire driftsplaner, den siste i 2020, som er grunnmaterialet i denne analysen, tabell 1 (se neste oppslag). Storparten av hogstklasse 5 er på svakere boniteter. Det stående volumet er 18808 kbm hvorav 53 % finnes i hogstklasse 5. Driftsplanen i 2020 kom fram til ei produksjonsevne til skogen på 1180 kbm/år og et ballansekvantum de første 20 åra på 620 kbm/år.
AVVIRKNINGSSTRATEGI - VALG AV HOGSTMODENHETSALDER
Eieren er opptatt av «det grønne skiftet» samtidig som han ønsker å drive eiendommen for å oppnå tilfredsstillende fortjeneste. Vi har derfor regnet på to alternative omløpstider: å hogge ved økonomisk hogstmodenhetsalder (med viserprosent 3 % i hht Skoghåndboka) (alt 1.) - eller å hogge 20 % senere enn biologisk hogstmodenhetsalder (alt 2.) Vi ser av denne oppstillingen at vårt alternativ 1 tilfredsstiller minstekravet til PEFC Skogstandard som Regjeringa har satt som laveste hogstsalder i stortingsmelding om Klimaplan for 2021-2030. Les mer om denne i Norsk Skogbruk nr 1/2021.
Forskjellen mellom disse to alternativene varierer fra 30 til 72 år. Allerede i 2007 kom forskerne Petter Nilsen, Kåre Hobbelstad og Nicolas Clarke fram til at høyest binding av karbon oppnås ved å forlenge omløpstidene på 30-50 år på middels bonitet. Senere undersøkelser ved NIBIO nyanserer bildet. Forsker Jogeir Stokland sier til Norsk Skogbruk i nummer 4-2021: «Gammel plukkhogd skog binder karbon lenger enn vi har trodd. Skogen kan med fordel stå 50-100 år lenger enn hogstmoden alder». Stokland uttrykker det samme som er vårt budskap: «Klimagevinsten krever imidlertid at skogeierne er
