Mannen bærer preg av sviktende helse, og Kari tar initiativ til en etisk refleksjon: Hva gjør vi om pasienten får en ny hjertestans? Mens diskusjonen pågår, kommer beskjeden om at røntgenbildet viser at pasienten har en punktert lunge som følge av hjertekompresjonene.
Om pasienten skal ha en sjanse til å overleve, må det legges inn dren til lungen. Han har sannsynligvis store hjerneskader på grunn av hjertestansen, og det er stor usikkerhet om hvorvidt pasienten vil overleve. Er videre behandling etisk forsvarlig? Vil det påføre pasienten mer lidelse?
Kari har ingen god følelse når hun går hjem
Anestesilegen snakker med pårørende om veien videre. De er fremdeles i sjokk, men sønnen beskriver pasienten som en livsnyter, og de ønsker at alt skal gjøres. Legen lar seg berøre av det sønnen forteller og beslutter at livsforlengende behandling skal fortsette. Dette til tross for at behandlingen sannsynligvis ikke fører til annet enn lidelse for den tilårskomne mannen.
Ute på vaktrommet uttrykker Kari tvil om beslutningen legen har
