BUSKAP
26.05.2023
Melkebrukene i EU blir større og mer spesialiserte og med høyere grad av mekanisering. Rapporten EU Outlook fra EU-kommisjonen forventer at spesielt miljø- og klimahensyn vil bety en reduksjon i antall besetninger og en lavere økning i ytelsen fram mot 2032.
Rett før nyttår la EU fram sitt syn på hvordan det går innen blant annet landbruk og omsetningen av landbruksprodukter, og tilkjennegir dermed også hvordan en forventer at utviklingen vil bli i løpet av de neste 10 årene.
Intensivering og spesialisering
Gjennom årene har melkeproduksjonen i EU blitt kraftig intensivert og spesialisert. I 2020 ble om lag 80 prosent av EU-melka produsert i intensive systemer med mer enn 0,14 DE (dyrenhet) pr. dekar. Ei jerseyku utgjør 1 DE og ku av større rase 1,18 DE. Mer enn 93 prosent av melka kom fra spesialiserte bruk, men med en lavere andel spesialisering i østlige EU-land.
Denne omformingen av melkesektoren har blitt påvirket av tilgjengeligheten på kapitalinvesteringer, avhengighet av innkjøpt fôr (utgjør i snitt 30 prosent av kostnadene) og lavere etterspørsel etter arbeidskraft på grunn av mer automatiserte prosesser på melkebrukene.
EUs melkebruk har blitt stadig større, fra 38 kyr i 2010 til 58 kyr pr. bruk i 2020. De er også mer avhengige av fullfôr samtidig som de er preget av mer kontrollerte produksjonsforhold med datastyrt fôring, melkeroboter og måling av den enkelte kus ytelse og helse.
I de senere år har det blitt mer oppmerksomhet om dyrevelferd og på å forbedre sektorens bærekraft med biogassproduksjon, gjødselhåndtering, karbonbinding, ekstensiv beiting og redusert bruk av antibiotika.
Gå til medietIntensivering og spesialisering
Gjennom årene har melkeproduksjonen i EU blitt kraftig intensivert og spesialisert. I 2020 ble om lag 80 prosent av EU-melka produsert i intensive systemer med mer enn 0,14 DE (dyrenhet) pr. dekar. Ei jerseyku utgjør 1 DE og ku av større rase 1,18 DE. Mer enn 93 prosent av melka kom fra spesialiserte bruk, men med en lavere andel spesialisering i østlige EU-land.
Denne omformingen av melkesektoren har blitt påvirket av tilgjengeligheten på kapitalinvesteringer, avhengighet av innkjøpt fôr (utgjør i snitt 30 prosent av kostnadene) og lavere etterspørsel etter arbeidskraft på grunn av mer automatiserte prosesser på melkebrukene.
EUs melkebruk har blitt stadig større, fra 38 kyr i 2010 til 58 kyr pr. bruk i 2020. De er også mer avhengige av fullfôr samtidig som de er preget av mer kontrollerte produksjonsforhold med datastyrt fôring, melkeroboter og måling av den enkelte kus ytelse og helse.
I de senere år har det blitt mer oppmerksomhet om dyrevelferd og på å forbedre sektorens bærekraft med biogassproduksjon, gjødselhåndtering, karbonbinding, ekstensiv beiting og redusert bruk av antibiotika.
