Dyreassistert terapi er en form for miljøterapi som kan fremme livsglede til beboere på sykehjem. I denne studien fikk beboere med demens som har hatt positive erfaringer med dyr, besøk av terapihund og robotsel. De fleste responderte positivt på slike besøk, og det bidro til å skape aktivitet og glede. Samlet sett viser denne og tidligere studier at dyreassistert terapi er et positivt miljøterapeutisk tiltak som kan tilbys utvalgte beboere ved sykehjem.
Dyreassistert terapi er miljøterapi der formålet er å oppnå positiv effekt på fysisk helse og på sosiale, emosjonelle og kognitive ferdigheter. I litteraturen brukes ulike begrep innen terapi og behandling med bruk av dyr. I denne fagartikkelen benytter vi begrepet dyreassistert terapi, og i vår studie har vi undersøkt virkningen av dyreassistert terapi med bruk av terapihund og robotsel.
Demens er vanlig hos eldre. Så mange som 80 prosent av sykehjemsbeboere har demens. (1) Depresjon, angst og agitasjon kalles for atferds- og psykologiske symptomer. Slike symptomer er vanlig ved demens og gir redusert livskvalitet (2).
Medikamentell behandling er utbredt for å lindre slike symptomer, men det har kjente bivirkninger, og effekten er begrenset (2, 3). En rekke ikke-medikamentelle tiltak, betegnet som miljøterapeutiske tiltak, kan være aktuelle for å lette på atferds- og psykologiske symptomer.
Dyreassistert terapi er en type miljøterapi.
Dyreassistert terapi er en type miljøterapi. Både enkeltstudier og oversiktsartikler har vist at dyreassistert terapi kan bedre livskvaliteten og sosiale interaksjoner hos personer med demens (4).
En interaksjon med levende dyr kan ha positive psykologiske og fysiologiske effekter, og det kan bidra til bedret livskvalitet (5, 6). Mange sykehjemsbeboere har tidligere hatt et nært forhold til dyr.
Åtte sykehjemsbeboere med demens deltok i studien
Hensikten med denne studien var å undersøke effekten ved besøk av terapihund og robotsel hos sykehjemsbeboere med demens som har hatt et positivt forhold til dyr tidligere i livet.
Denne studien var et samarbeid mellom VID vitenskapelig høgskole i Bergen, Universitetet i Bergen og Slettebakken menighets eldresenter i Bergen. Seks sykepleierstudenter fra høgskolen deltok i gjennomføringen av studien og ble veiledet av førsteforfatter fra VID, som var prosjektleder og ansvarlig for besøk med godkjent terapihund.
Hver student hadde en sykepleier ved sykehjemmet som veileder under praksisperioden. Studien ble godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) (2015/2005/REK vest). Prosjektet ble støttet økonomisk av Bergen kommune.
Tot
