Norsk Skogbruk
30.11.2016
Skog kan boniteres ved bruk av høyder målt på to tidspunkt uten å kjenne trærnes alder. Dette åpner for å bruke høyder målt med laserskanning av enkeltrær fra fly til å bonitere store skogområder med høy romlig oppløsning og lav kostnad. Metoden kan også brukes til å påvise endringer i bonitet over tid.
I Norge og over store deler av verden boniteres skog ved å måle høyden og alder i brysthøyde på de grøvste trærne. I ungskog kan små feil ved fastsetting av brysthøydealderen føre til store feil i bonitet. Derfor er det i mange land utviklet funksjoner for å bonitere ved å måle høyden ved starten og slutten av en tilvekstperiode på fem til ti år.
INGEN NY IDÉ
Gran og furu er treslag som har regelmessige greinkranser for hvert år nedover fra toppskuddet. På uskadde trær kan kransene telles pålitelig for flere årganger nedover treet. Fordelen med denne boniteringsmetoden er at en ikke trenger å vite treets virkelige alder, hverken i brysthøyde eller total alderen fra frøet spirte. Den bonitetsverdien man da får representerer kun de 5-10 årene, og det kan være en ulempe dersom klimaforholdene tilfeldigvis har vært spesielle da, men det kan være en fordel dersom vi har en pågående klimaendringer med tilhørende endring i bonitet.
I Norge foreslo Erling Eide at en kunne bruke treets høyde og høydeveksten i en vilkårlig valgt periode til å bonitere skog. Alf Brantseg prøvde dette i praksis ved å studere lengden av ti årsskudd fra en gitt høyde i ensaldret naturskog og plantinger og fant at naturskogen oftest vokste betydelig senere i starten, men etter hvert vokste like fort. Den tapte høydeveksten i starten førte likevel til et stort produksjonstap. Bjørn Tveite og stipendiat Harald Opdahl startet med å videreutvikle Eide og Brantsegs ideer, men da Opdahl gikk over i annen jobb ble arbeidet lagt til side. Vi har tatt opp igjen arbeidet med å videreutvikle denne metoden slik at boniteten kan fastsettes på grunnlag av høyden ved starten og slutten av en tilvekstperiode hvor antall år er kjent.
MINDRE FELTARBEID
Høydeveksten i hvert år kan da regnes om til en bonitetsverdi, det vil si at høydeveksten standardiseres til en indeksverdi med velkjent betydning for skogens produksjon. I
Gå til medietINGEN NY IDÉ
Gran og furu er treslag som har regelmessige greinkranser for hvert år nedover fra toppskuddet. På uskadde trær kan kransene telles pålitelig for flere årganger nedover treet. Fordelen med denne boniteringsmetoden er at en ikke trenger å vite treets virkelige alder, hverken i brysthøyde eller total alderen fra frøet spirte. Den bonitetsverdien man da får representerer kun de 5-10 årene, og det kan være en ulempe dersom klimaforholdene tilfeldigvis har vært spesielle da, men det kan være en fordel dersom vi har en pågående klimaendringer med tilhørende endring i bonitet.
I Norge foreslo Erling Eide at en kunne bruke treets høyde og høydeveksten i en vilkårlig valgt periode til å bonitere skog. Alf Brantseg prøvde dette i praksis ved å studere lengden av ti årsskudd fra en gitt høyde i ensaldret naturskog og plantinger og fant at naturskogen oftest vokste betydelig senere i starten, men etter hvert vokste like fort. Den tapte høydeveksten i starten førte likevel til et stort produksjonstap. Bjørn Tveite og stipendiat Harald Opdahl startet med å videreutvikle Eide og Brantsegs ideer, men da Opdahl gikk over i annen jobb ble arbeidet lagt til side. Vi har tatt opp igjen arbeidet med å videreutvikle denne metoden slik at boniteten kan fastsettes på grunnlag av høyden ved starten og slutten av en tilvekstperiode hvor antall år er kjent.
MINDRE FELTARBEID
Høydeveksten i hvert år kan da regnes om til en bonitetsverdi, det vil si at høydeveksten standardiseres til en indeksverdi med velkjent betydning for skogens produksjon. I
