I fjor sommer snakket jeg med en dansk intensivsykepleierkollega som var vikar hos oss, på hovedintensiv der jeg jobber. Vi snakket om turnus. Hun sa hun var sjokkert over at norske sykepleiere har vakter med så kort hviletid mellom som ni timer, og til og med åtte, noen steder. Jeg har tenkt over det. Det er egentlig nokså oppsiktsvekkende.
Visste hva vi gikk til?
Turnus er en del av livet for oss, som har valgt et yrke der jobb til alle døgnets tider og hele året rundt er nødvendig. Ikke alle hadde tenkt så nøye over det, heller at turnus var en del av pakken. Selv om vi ofte får høre det. At vi visste hva vi gikk til. Men gjorde vi egentlig det? Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg gjorde ikke det. Eller, det vil si: jeg visste at jeg måtte jobbe dag og kveld, natt, jul og påske. Jeg visste bare ikke hva det ville si for kroppen min. Det var heller aldri tema på grunnutdanningen i sykepleie, om jeg husker rett.
Hvordan organisere arbeidstiden?
For å ha sag
