Fagpressenytt

Det nye byrådet i Oslo ønsker å styrke innsatsen for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Ut fra erkjennelsen av at svikt i omsorgen også kan ha direkte innflytelse på hjernenes fungering, ønsker man gjennom satsningen på «Barnehjernevernet» i tre bydeler økt vektlegging av innsats for de minste barna. Barnehagene gis en sentral plass i satsningen. Kontakt og samarbeid med foreldre tillegges økt vekt, blant annet ved at man skal bli mer pågående for å identifisere og avhjelpe problemer. Når det gjelder sistnevnte, har man utarbeidet en mal/et skjema som skal brukes ved oppstartsamtaler med foreldrene. Malen, som nå brukes i én av bydelene, og som forelegges foreldre, har en karakter og et innhold som gir grunn til ettertanke og bekymring. Spørsmålene som skal stilles, er i beste fall upassende og uhensiktsmessige i forhold til hensikten og kan også føre til at foreldre som trenger hjelp, lar være å be om dette via barnehagen.

Også i andre kommuner, blant andre Porsgrunn, Steinkjer og Kragerø, benytter man skjemaer med samme type spørsmål.

Under temaet «fysisk og psykisk» i skjemaet angis følgende spørsmål:



«-Har barnet opplevd at dere/en av dere foreldre blir sinte, har ødelagt ting, klapset, slått, truet barnet?



- Har barnet opplevd at en av dere foreldre har slått, klapset, dasket o.l. en av de voksne i familien eller søsken?



- Har barnet opplevd at søsken har vært voldelig seg imellom eller mot barnet?



- Hvordan er deres forhold til alkohol og rusmidler? »

- Har dere eller andre i barnets nære nettverk hatt eller har vansker i forhold til rusmidler?



Under avsnittet «andre tjenester» skal pedagogisk leder spørre/kartlegge:

- Har dere kontakt med andre tjenester?



- Kontakt til barnevernstjenesten? (fortelle litt om at barnevernstjenesten er en tett samarbeidspartner for oss). »

(Hva som menes med dette er ikke angitt. Man må derfor regne med at pedagogiske ledere vil gi varierende framstillinger av dette, forhåpentlig i samsvar med eksisterende regelverk, som setter visse grenser for «tett» samarbeid).



I skjemaet er det angitt plass for foreldrenes og pedagogisk leders underskrift. Det opplyses ikke hva foreldrene skriver under på. Ut fra oppsettet er det rimelig å anta at de bekrefter de opplysninger de har gitt i samtalen. Dette gjør skjemaet til et saksdokument, som skal lagres og kan brukes ved senere anledninger. Fra foreldres ståsted er det ikke unaturlig å ta for gitt at de, ut fra de opplysninger som er gitt i skjemaet, på senere tidspunkt kan bli konfrontert med eventuelle gale eller misvisende opplysninger.

Jeg har blitt kontaktet av foreldre som har måttet forholde seg til disse spørsmålene. Reaksjonene har vært preget av sinne og frustrasjon samtidig som de har villet unngå å signalisere dette til barnehagepersonalet, fordi de ønsker et best mulig samarbeid, til be