Norsk Skogbruk
27.01.2023
Klimaskogbruk hos Statskog - del 1: Statskog skal utnytte skogens evne til å binde karbon og øke denne fram mot 2030, står det i deres overordnede strategi. Hvordan arter det seg i praksis? Og hva kan Statskogs erfaringer bidra med til resten av det norske skogbruket?
Statskog ser klimatiltak i skogen i sammenheng med maksimal verdiproduksjon, og mener mer stedstilpasset skogbruk er verktøyet.
- Vi mener økt skogproduksjon øker karbonbindingen og det gjør vi ved å jobbe for en høyere sagtømmerandel og å øke den totale tømmerverdien pr areal. Dette er innbakt i målene Statskog har satt seg for 2030, forteller skogsjef i Statskog Monica Grindberg som allerede kan vise til en god utvikling i karbonbinding på deres arealer.
VIKTIGST Å SIKRE FORYNGELSEN
I Statskogs handlingsplan er derfor helt spesifikke tiltak for å øke skogenes evne til karbonbinding vedtatt. Disse harmonerer godt med statlige vedtak og tilskuddsordninger.
- Aller først handler det om å sikre god foryngelse. Og først og fremst må vi da ha robuste fremtidsplanter som faktisk klarer å etablere seg med god kvalitet. På våre arealer har vi blant annet hatt en del vintertørke - mange husker kanskje de overraskende februarbrannene i Trøndelag for eksempel. Derfor har vi hatt et samarbeid på planteforedling for å få mer robuste planter som utvikler gode rotsystemer mot slik tørke, forteller Grindberg. I tillegg arbeides det for optimal plantetetthet på alle arealene. - Vi både planter tettere, som jo er et klimatiltak som det gis tilskudd til fra staten, samtidig som vi følger opp med suppleringsplanting for å erstatte planter som dør. Etter fem år skal foryngelsen være optimal. Plantetallet henter vi ut fra Statskogs kvalitetsstandard og på bare få år har vi nærmere 100 % måloppnåelse her, forteller en fornøyd Grindberg som kan vise til mellom 185 og nesten 210 planter pr dekar, avhengig av landsdel.
UNGSKOGPLEIE - ET GODT KLIMATILTAK
Neste klimatiltak er å sette inn støtet på ungskogpleie. Dette er foreløpig ikke et tiltak som får ekstra klimatilskudd fra staten, men ikke desto mindre et effektivt tiltak for økt karbonbinding. Og som etter det No
Gå til mediet- Vi mener økt skogproduksjon øker karbonbindingen og det gjør vi ved å jobbe for en høyere sagtømmerandel og å øke den totale tømmerverdien pr areal. Dette er innbakt i målene Statskog har satt seg for 2030, forteller skogsjef i Statskog Monica Grindberg som allerede kan vise til en god utvikling i karbonbinding på deres arealer.
VIKTIGST Å SIKRE FORYNGELSEN
I Statskogs handlingsplan er derfor helt spesifikke tiltak for å øke skogenes evne til karbonbinding vedtatt. Disse harmonerer godt med statlige vedtak og tilskuddsordninger.
- Aller først handler det om å sikre god foryngelse. Og først og fremst må vi da ha robuste fremtidsplanter som faktisk klarer å etablere seg med god kvalitet. På våre arealer har vi blant annet hatt en del vintertørke - mange husker kanskje de overraskende februarbrannene i Trøndelag for eksempel. Derfor har vi hatt et samarbeid på planteforedling for å få mer robuste planter som utvikler gode rotsystemer mot slik tørke, forteller Grindberg. I tillegg arbeides det for optimal plantetetthet på alle arealene. - Vi både planter tettere, som jo er et klimatiltak som det gis tilskudd til fra staten, samtidig som vi følger opp med suppleringsplanting for å erstatte planter som dør. Etter fem år skal foryngelsen være optimal. Plantetallet henter vi ut fra Statskogs kvalitetsstandard og på bare få år har vi nærmere 100 % måloppnåelse her, forteller en fornøyd Grindberg som kan vise til mellom 185 og nesten 210 planter pr dekar, avhengig av landsdel.
UNGSKOGPLEIE - ET GODT KLIMATILTAK
Neste klimatiltak er å sette inn støtet på ungskogpleie. Dette er foreløpig ikke et tiltak som får ekstra klimatilskudd fra staten, men ikke desto mindre et effektivt tiltak for økt karbonbinding. Og som etter det No
