Utvalget ble oppnevnt av Solberg-regjeringen i fjor, og er ledet av professor Ragnar Torvik fra NTNU.
- De som trenger minst får mest
Utvalget mener momsfritaket er lite treffsikkert, og at systemet i dag innebærer at de som selger mest og trenger minst støtte, faktisk får mest. Utvalget viser til tall fra Medietilsynet som viste at rundt 40 prosent av pengene fra momsfritaket i 2019, gikk til de fire største avisene.
Trolig bidrar momsfritaket til mer mediemangfold, men det er usikkert om det også fører til lavere priser for forbrukere, eller høyere lønninger og større utbytte hos de store mediehusene, skrives det i rapporten.
«Innføring av merverdiavgift med 25 prosent for aviser, elektroniske nyhetstjenester, tidsskrifter og bøker vil øke de årlige inntektene til staten med 4,5 milliarder 2022-kroner», heter det i rapporten.
Som kompensasjon for at mediefritaket avvikles, foreslås det å gi mer i pressestøtte.
Viktig å stoppe utviklingen
Utvalget legger i rapporten vekt på at fritakene har blitt gradvis utvidet over tid. Blant annet gjelder fritaket for nyheter på TV og nett-TV. De forventer at presset for å få momsfritak for andre tjenester vil øke.
Etter hvert vil dette blant annet kunne omfatte sportskanalene, skriver utvalget. Utvides fritaket vil det ha betydelige konsekvenser for statens inntekter, mener de.
«Utvalget mener det er viktig å stoppe denne utviklingen, og utvalgets flertall, alle unntatt Bettina Banoun, anbefaler at det gjøres ved å avvikle dagens fritak», heter det i rapporten.
Image-text:
Skatteutvalget ved utvalgsleder Ragnar Torvik presenterte sin utredning mandag.
Foto: Alf Simensen / NTB
