Det er Kåre Olav Strand i Finnskogen Skogservice AS som forteller. Han har vært i bransjen i hele sitt liv. Nå angrer han på at han bestilte sin siste hogstmaskin.
- Ja, jeg bestilte den jo i fjor. Da så jeg lysere på forholdene. Men så er jo leveringstida så lang, og maskinen jeg skulle fått for lenge siden og i hvert fall innenfor dette året, kommer nå ikke får utpå nyåret. Jeg ljuger ikke om jeg forteller at jeg flere ganger i høst har angret på bestillingen, forteller Strand.
OVERLEVER PÅ MASKINBYTTER
Med ny maskin må han gå for en ny fireårsperiode om kjøpet skal lønne seg. Men Strand tjener ikke penger på driften slik forholdene er i dag.
- Nei, og det ser ut til å gjelde alle i bransjen. Det er maskinbyttene som lønner seg og bærer driften. Jeg bygger jo egen kapital når jeg betaler ned på maskinen. Og det som skaper overskudd er når jeg selger maskinen min. Så går jeg i minus de årene jeg ikke handler maskin, forteller han. Strand er klar på at han ikke er alene om dette. Han var nylig på MEFs bransjetreff og opplever at dette er gjengs hos kollegaene.
- I regnskapene til skogsentreprenører ser man at det er «annen inntekt» som skaper overskuddene, mens drifta går i minus. Og «annen inntekt» betyr salg av maskiner. Det er altså bare kapitalen som legges i maskinene som gir overskudd.
JOBBER FOR MYE
- En representant fra Danske Bank fortalte nylig på MEFs bransjetreff at bankens risiko er mye større når de støtter lån på en skogsmaskin enn for alle andre anleggsmaskiner. Mens vi gjerne sitter i 10 og 12 timer på maskinen hver dag for å sørge for at det går rundt, kan Strand bekrefte. Han har selv voksne barn, men legger ikke skjul på at han så lite til dem gjennom oppveksten deres. MEFs ferske medlemsundersøkelse blant skogmaskinentreprenører viser også hvordan jobbens innvirkning på de familiære forholdene er viktigste faktor n
