- Dette er livet, sukker Bjørn Heldal (70) fornøyd.
Han er god og mett. Nå tar han et kraftig drag av røyken og nipper til kaffen.
Dette er et øyeblikk Ruth Roska ikke så lett glemmer. Hun er avdelingsleder på bosenteret og er klar på at tilfriskning er det faglige målet for alt de gjør. Og beboerne, som alle har psykiske utfordringer, blir bedre når de har det godt.
- Men livet blir ikke bedre hvis de hele tida har økonomiske problemer, sier hun.
Helsegevinst med tobakk
Torleif Oa, hjelpepleier med 15 års fartstid på Biskopshavn, er enig med sjefen og utdyper:
- Bjørn og de andre som bor her, får medisiner. Men hans store redsel er å gå tom for tobakk. Han blir veldig stressa når det går mot slutten av ei tobakkspakke. Da er det fare for psykose, forteller han.
Eivind Senneset
Han konkluderer med at tobakk er like viktig som annen medisin for Bjørn. Og hvis han hadde hatt bedre økonomi, hadde han aldri gått tom for tobakk.
- Med god økonomi og nok tobakk ville Bjørn hatt et bedre liv. Røyk er faktisk medisin for ham, slår Oa fast.
{f1}
Høsten er verst
Sykepleier Willy-Endre Helland og vernepleier Jack Hansen Aadland sier at alle som blir tidlig uføre, vil være fattige resten av livet.
- De unge beboerne her får litt hjelp fra foreldrene i tillegg til trygda. Men ingen har flust med penger, sier Helland.
Hver høst er det to samtaletemaer som dominerer blant beboerne: krav fra kommunen (vederlag for kost og losji) og skatteoppgjøret.
- Mange sliter med krav fra kommunen. Noen av dem klarer ikke å betale inn alt, og gjelda stiger for hvert år, legger han til.
Beboerne på Biskopshavn er mellom 38 og 75 år. For å forklare situasjonen deres, sammenlikner Hansen Aadland med dem som er gamle og bor på sykehjem. Trygda blir regnet ut fra samme system. Han mener det er greit for dem som bor på sykehjem, men ikke
