Det er Arbeidsforskningsinstituttet som gjennomfører selve undersøkelsen, men en utvalg i NJ har vært med på å utarbeide spørreskjemaet.
Utvalget har bestått av Amanda Iversen Orlich fra NJ Frilans, Cathrine Møystad i Østlendingen, Marita Valvik fra Aftenposten, Sonja Nordanger fra Aller Media, Øyvind Egaas fra TV 2 og Trond Idås fra NJ.
Den første undersøkelsen ble gjort i 1979, og siden er det gjort undersøkelser i 1992, 2002 og 2012. Idås, som også er prosjektansvarlig for undersøkelsen, forteller at den har stor betydning for NJs innsats for å bedre arbeidsmiljøet til medlemmene og i redaksjonene.
- Vi bruker undersøkelsene både til å kartlegge nye utfordringer for journalister, og for å trekke linjene tilbake til de tidligere undersøkelsene 40 år tilbake i tid.
Følger opp trakassering
Spørsmål om trakassering, trusler og vold mot journalister, som ble kartlagt av NJ for første gang i 2012-undersøkelsen, blir også en del av årets undersøkelse.
Resultatene i 2012 viste at vi sto overfor betydelige problemer som hadde konsekvenser for medienes demokratiske funksjon, ved at journalister valgte å ikke publisere saker om temaer som erfaringsmessig utløse trusler og trakassering.
- Undersøkelsen viste også at denne typen belastende opplevelser i liten grad ble varslet til ledelsen, og at stressreaksjoner ble sett på som et svakhetstegn som man for all del ikke fortalte omverdenen om, sier Idås.
Etter undersøkelsen har NJ, i samarbeid med Norsk Redaktørforening, lagt ned et omfattende arbeid for å sette problemet på dagsorden, fjerne tabuet, og ikke minst få politi og påtalemyndighet til å prioritere anmeldelser av trusler mot journalister, forklarer prosjektlederen.
Nå er han spent på å se om omfanget har endret seg siden 2012, og om redaksjonene har fått på plass en kultur og rutiner for å håndtere problemet.
Nye temaer fra tiåret
Nytt for årets undersøkelse er at det er lagt til en rekke bransjespesifikke spørsmål om sentrale temaer fra det siste tiåret.
- Ikke minst omfanget av seksuell trakassering ganske nøyaktig fem år etter den første metoo-undersøkelsen. Spørsmålet er om vi kan vi se varige endringer etter den omfattende kampanjen som ble rullet ut i bransjen i 2017 og 2018.
Et annet tema som skal kartlegges er i hvilken grad NJ-medlemmene opplever at journalistikken deres måles i klikk og lesetid.
Enda et er om de opplever at de kan ytre seg fritt om forhold på jobben, og også i hvilken grad kommentarer eller usagte ting fra kolleger legger føringer for journalistikken og opplevelsen av ytringsfrihet i arbeidssituasjonen.
- Med andre ord en oppfølger til Ytringsfrihetskommisjonens arbeid, forklarer Idås.
Også hjemmekontor er nytt tema, der NJ skal se på både omfanget, om det er frivillige ordninger, og i hvilken grad journalister trives med å arbeide hjemmefra.
Legges fram på landsmøtet
Når det gjelder de lange linjene, tilbake til den første undersøkelsen i 1979, har som kjent samfunnet vært gjennom enorme omveltninger. Av overordnede endringer trekker Idås fram andelen kvinner i redaksjonene, som er doblet fra drøyt 20 prosent i 1980 til over 45 prosent i 2022.
- Et annet eksempel er levealderen til journalister. Tidlig på 80-tallet var andelen medlemmer over 55 år svært liten sammenlignet med i dag, forteller han.
For 10 år siden var det omtrent 3500 medlemmer som i bidro med sine svar om hverdagen som journalist. Idås håper at minst like mange besvarer dette tiårets undersøkelse, slik at NJ får et solid grunnlag for å utarbeide en god arbeidsmiljøpolitikk når undersøkelsen legges fram på landsmøtet i mars 2023.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag (NJ).
Image-text:
NJ-rådgiver Trond Idås er prosjektansvarlig for årets arbeidsmiljøundersøkelse.
Foto: Marte Vike Arnesen


































































































