Magma
12.10.2022
Nejra Macic (32) i Prognosesenteret er god på å si ja, men dårlig til å planlegge. Det har gitt henne mange muligheter og noen dobbeltbookinger.
Jeg kunne fort ha endt opp et helt annet sted, sier sjeføko- nom Nejra Macic (32) i Prognosesenteret.
Hun rømte fra krig og endte opp som sjeføkonom i Norge. Familien flyktet fra Mostar i tidligere Jugoslavia. Nå dukker samfunnsøkonomen fra Universitetet i Oslo (UiO) stadig opp: på Dagsnytt 18, i Aftenposten og på nyhetene.
Alle priser stiger: strøm, drivstoff, mat. Samtidig skal renten opp og boligprisene ned. Eller?
- Jeg tror ikke at vi får et krakk, men at vi utover høsten får et fall, slik at boligprisene blir lavere.
Hun spår at vi i 2024 har samme boligpriser som nå.
- Bør nordmenn være bekymret?
- Nei, den store majoriteten trenger egentlig ikke det. Men de som har høy gjeldsgrad og som ikke har tatt høyde for renteøkninger, vil merke det. Mange vil sitte igjen med mindre å rutte med, men det kommer etter en periode der vi har vært bortskjemte med historisk lave renter og høyt forbruk.
Det er en varm augustdag. Kafeene er fylt av kanelboller, kontorister i dress og kaffetørste pensjonister. På Samson Bakeri sitter hun, uklanderlig antrukket, mens hun drikker en gul smoothie. Hun bor rett over kafeen.
Jobber om natten
Det er like før Arendalsuka. Det er fullt program.
- Jeg skal ha innlegg flere dager, men den ene dagen skal jeg holde tre innlegg med en halvtimes mellomrom. Jeg har ikke begynt å lage noen.
Byggekostnadene er steget, førstegangskjøpere sliter med å komme inn, og avhendingsloven er endret.
- Noen ganger i perioder hvor det er mest å gjøre, så tenker jeg: Herregud, dette er umulig å rekke. Det har vært mange sene netter. Om man har jobbet hver natt en periode, så kan man miste motet, men så går det likevel.
Hun og samboeren deler leilighet på Vinslottet i Oslo. Det er Vinmonopolets gamle fabrikk på Hasle, omgjort til boligbygg med næringseiendom. Det huser over 200 boliger og et handelshus.
- Det kommer nok til å bli at jeg blir sittende oppe om natten igjen. Jeg vil jo egentlig ikke ha det slik, sier hun.
- Hva sier samboeren din?
- Han tenker vel at jeg ikke klarer det annerledes. Samtidig ser han hvor mye jeg får gjort på kveldene. Jeg er veldig b-menneske og sliter på morgenkvisten. Kveldene er mine.
- Du er jo blitt et kjent ansikt i økonominyhetene. Er han stolt?
- Han får ofte bilder av kompiser: «Nå er dama di i avisen igjen.» Han er støttende. Det er morsomt å høre andres tanker, spesielt fra en med en annen profesjon. Han er også glad i statistikk.
De siste åtte årene har hun vært ansatt i Prognosesenteret. Som 28-åring ble hun sjeføkonom. Hun figurerer stadig på fjernsyn og nyheter og holder foredrag.
- Jeg har gitt mye av meg selv og forsøkt å gjøre mitt beste. Men jeg kjenner mange som har stått på, og som ikke har fått de samme mulighetene. Det er også en dose flaks. Jeg har vært på rett sted til rett tid.
Hun ble ansatt som makroøkonom med ansvar for bygg- og anleggsbransjen. Det første foredraget holdt hun etter et halvt år:
- Jeg husker at jeg tenkte da jeg gikk på den scenen: «Her sitter det folk som har jobbet med det jeg skal snakke om, i 20 år.» Det var litt rart.- Nå har du en synlig posisjon i offentligheten. Så du for deg at det kom til å gå denne veien?
- Jeg har aldri hatt noe mål om det. Jeg trodde jeg skulle sitte foran en pc åtte timer hver dag. Det ble en mye mer utadrettet stilling enn først tenkt.
I 2018 steg hun i gradene på kontoret, og bare 28 år gammel fikk hun tittelen sjeføkonom.
- Du har sagt i et intervju med Finansavisen at en sjeføkonom ofte er en 55 år gammel mann. Er det en fordel at du skiller deg ut fra standard-sjeføkonomen?
- Mitt bilde av en sjeføkonom var en hvit mann i femtiårene med dress. Det var en rar og ubevisst assosiasjon. Det var jo mange kvinnelige sjeføkonomer på den tiden.
Når hun er ute og holder foredrag, møter hun stort sett menn. Det er ikke mange kvinner i bygg- og anleggsbransjen:
- At jeg er kvinne, innvandrer og ung. Det er de variablene som gjør at jeg skiller meg ut.
Har sagt ja til alt
Hennes råd til andre som vil opp og frem, er å gripe muligheter.
- Jeg har sagt ja til alt jeg har blitt spurt om. Jeg har tenkt at det går sikkert bra. Og går det ikke bra, så går det bra neste gang. Hvis
Gå til medietHun rømte fra krig og endte opp som sjeføkonom i Norge. Familien flyktet fra Mostar i tidligere Jugoslavia. Nå dukker samfunnsøkonomen fra Universitetet i Oslo (UiO) stadig opp: på Dagsnytt 18, i Aftenposten og på nyhetene.
Alle priser stiger: strøm, drivstoff, mat. Samtidig skal renten opp og boligprisene ned. Eller?
- Jeg tror ikke at vi får et krakk, men at vi utover høsten får et fall, slik at boligprisene blir lavere.
Hun spår at vi i 2024 har samme boligpriser som nå.
- Bør nordmenn være bekymret?
- Nei, den store majoriteten trenger egentlig ikke det. Men de som har høy gjeldsgrad og som ikke har tatt høyde for renteøkninger, vil merke det. Mange vil sitte igjen med mindre å rutte med, men det kommer etter en periode der vi har vært bortskjemte med historisk lave renter og høyt forbruk.
Det er en varm augustdag. Kafeene er fylt av kanelboller, kontorister i dress og kaffetørste pensjonister. På Samson Bakeri sitter hun, uklanderlig antrukket, mens hun drikker en gul smoothie. Hun bor rett over kafeen.
Jobber om natten
Det er like før Arendalsuka. Det er fullt program.
- Jeg skal ha innlegg flere dager, men den ene dagen skal jeg holde tre innlegg med en halvtimes mellomrom. Jeg har ikke begynt å lage noen.
Byggekostnadene er steget, førstegangskjøpere sliter med å komme inn, og avhendingsloven er endret.
- Noen ganger i perioder hvor det er mest å gjøre, så tenker jeg: Herregud, dette er umulig å rekke. Det har vært mange sene netter. Om man har jobbet hver natt en periode, så kan man miste motet, men så går det likevel.
Hun og samboeren deler leilighet på Vinslottet i Oslo. Det er Vinmonopolets gamle fabrikk på Hasle, omgjort til boligbygg med næringseiendom. Det huser over 200 boliger og et handelshus.
- Det kommer nok til å bli at jeg blir sittende oppe om natten igjen. Jeg vil jo egentlig ikke ha det slik, sier hun.
- Hva sier samboeren din?
- Han tenker vel at jeg ikke klarer det annerledes. Samtidig ser han hvor mye jeg får gjort på kveldene. Jeg er veldig b-menneske og sliter på morgenkvisten. Kveldene er mine.
- Du er jo blitt et kjent ansikt i økonominyhetene. Er han stolt?
- Han får ofte bilder av kompiser: «Nå er dama di i avisen igjen.» Han er støttende. Det er morsomt å høre andres tanker, spesielt fra en med en annen profesjon. Han er også glad i statistikk.
De siste åtte årene har hun vært ansatt i Prognosesenteret. Som 28-åring ble hun sjeføkonom. Hun figurerer stadig på fjernsyn og nyheter og holder foredrag.
- Jeg har gitt mye av meg selv og forsøkt å gjøre mitt beste. Men jeg kjenner mange som har stått på, og som ikke har fått de samme mulighetene. Det er også en dose flaks. Jeg har vært på rett sted til rett tid.
Hun ble ansatt som makroøkonom med ansvar for bygg- og anleggsbransjen. Det første foredraget holdt hun etter et halvt år:
- Jeg husker at jeg tenkte da jeg gikk på den scenen: «Her sitter det folk som har jobbet med det jeg skal snakke om, i 20 år.» Det var litt rart.- Nå har du en synlig posisjon i offentligheten. Så du for deg at det kom til å gå denne veien?
- Jeg har aldri hatt noe mål om det. Jeg trodde jeg skulle sitte foran en pc åtte timer hver dag. Det ble en mye mer utadrettet stilling enn først tenkt.
I 2018 steg hun i gradene på kontoret, og bare 28 år gammel fikk hun tittelen sjeføkonom.
- Du har sagt i et intervju med Finansavisen at en sjeføkonom ofte er en 55 år gammel mann. Er det en fordel at du skiller deg ut fra standard-sjeføkonomen?
- Mitt bilde av en sjeføkonom var en hvit mann i femtiårene med dress. Det var en rar og ubevisst assosiasjon. Det var jo mange kvinnelige sjeføkonomer på den tiden.
Når hun er ute og holder foredrag, møter hun stort sett menn. Det er ikke mange kvinner i bygg- og anleggsbransjen:
- At jeg er kvinne, innvandrer og ung. Det er de variablene som gjør at jeg skiller meg ut.
Har sagt ja til alt
Hennes råd til andre som vil opp og frem, er å gripe muligheter.
- Jeg har sagt ja til alt jeg har blitt spurt om. Jeg har tenkt at det går sikkert bra. Og går det ikke bra, så går det bra neste gang. Hvis
