Svensken begynte å studere forhistorisk DNA og tok doktorgraden 31 år gammel i Uppsala.
Etter hvert grunnla han forskningsfeltet evolusjons-antropologi..
Hans hemmelige pappa fikk også Nobelprisen
Allerede som 13-åring fattet Svante Pääbo interesse for fagfeltet, da han under en reise ble fascinert av det gamle Egypt. Og dels takket være denne reisen, begynte han å studere gammelt DNA.
Pääbos mor kom som flyktning fra Estland etter krigen, og i 1955 fikk hun Svante med forskeren Sune Bergström. Men han var allerede var gift og hadde barn,.
Faren besøkte Svante på lørdager, da hans offisielle familie trodde han arbeidet på Karolinska institutet.
Sune Bergstöm fikk Nobelprisen i medisin eller fysiologi i 1982.
Målet fremsto som science fiction
Samtidig satte satte sønnen seg et mål som fremsto som nærmest umulig science fiction: Å kartlegge arvemassen til neandertalerne.
- På den tiden var det ikke mulig å sekvensere arvemassen til dagens menneske engang, sier Mattias Jakobsson, professor i genetikk ved Universitetet i Uppsala, til Dagens Nyheter.
Nær 30 år senere klarte Pääbo det ingen trodde var mulig. Å kartlegge hele arvemassen til menneskenes utdødde slektninger.
Hvordan ville neandertalere klart seg på skolen?
I intervjuet med Dagens Nyheter forteller prisvinneren hva han ville spurt en neandertaler om, dersom han fikk sjansen.
- Jeg ville være interessert i hvordan han eller hun klarte seg på skolen, kanskje. Og om de kunne svare på mine spørsmål ordentlig, hvordan språkferdighetene var, svarer Pääbo.
Han er veldig fascinert av hvordan moderne mennesker skiller seg fra våre nærmeste evolusjonære slektninger.
- Var det noen fundamentale forskjeller i evner som språkferdigheter, sosiale ferdigheter, hvordan de bygde samfunn og grupper? undrer han.
Tålte ikke å drikke melk
I 1999 grun